På denne siden finner du oppdatert informasjon om hovedoppgjøret, som er aktuelt for deg som statlig arbeidsgiver.
Denne siden ble oppdatert onsdag 18. desember med en artikkel om det lokale brevet.
Brev om lokale lønnsforhandlinger 2024
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet sendte ut et brev om lokale lønnsforhandlinger til virksomhetene 6. desember 2024. Brevet forteller deg som arbeidsgiver i staten om hva du skal vite nå som du skal i gang med lokale lønnsforhandlinger.
Under kan du lese Statens arbeidsgiverstøttes bemerkninger til enkelte temaer i brevet, som det er verdt å merke seg.
Statens personaldirektør om resultatet av lønnsoppgjøret 2024
Onsdag 20. november publiserte Rikslønnsnemnda kjennelsene fra frivillig lønnsnemnd (staten- LO Stat) og tvungen lønnsnemnd (staten og Akademikerne, staten og Unio).
I videoen orienterer statens personaldirektør, Gisle Norheim, om oppgjøret, avsetning og virkningstidspunkt. Han forteller også hva staten som part var fornøyd med og veien videre nå mot lokale lønnsforhandlinger.
DFD vil invitere statlige arbeidsgivere inn til en informasjon- og opplæringskonferanse 12. desember.
Nye hovedtariffavtaler i staten frem til 2026
Rikslønnsnemnda publiserte onsdag 20. november kjennelsene i lønnsoppgjøret i staten.
Kjennelsene er de nye hovedtariffavtalene i staten. Oppgjøret i 2024 skal ligge innenfor en økonomisk ramme som gir en beregnet årslønnsvekst fra 2023-2024 på 5,2 prosent.
Du kan lese kjennelsene i de ulike tvistene på Rikslønnsnemndas sider:
Se mer informasjon om lønnsoppgjøret i personalmelding fra DFD
Hovedtrekkene i de nye hovedtariffavtalene
- Akademikerne og Unio viderefører sine tariffavtaler fra 1. mai 2022-30. april 2024 til 30. april 2026.
- LO Stat og YS Stat får likelydende avtaler.
- Akademikerne og Unio forhandler lokalt innenfor en ramme på 2,7 prosent per dato av lønnsmassen, og medlemmene får ingen sentrale tillegg.
- LO Stat og YS Stat får et sentralt tillegg på 0,75 prosent fra 1. mai 2024. Det forhandles lokalt innenfor en ramme på 2,15 prosent per dato av lønnsmassen.
- Lokale forhandlinger skal være avsluttet så raskt som mulig og senest innen 15. februar 2025.
DFD opplyser i personalmeldingen at de tar sikte på å sende ut brevet til virksomheten om gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i uke 48 eller 49.
Plassering av de uorganiserte
Det er Stortinget som tar stilling til hvordan de uorganiserte, eller de som ikke er tilknyttet en av hovedsammenslutningene i staten, blir plassert. Per november er dette ikke klart.
Virkningstidspunktet for de ulike avtalene
Avtalene gjelder fra 1. mai 2024, men virkningstidspunktene for sentrale og lokale lønnstillegg er ulike som følge av at noen har vært i streik og andre ikke, og er satt til tidspunktet arbeidet ble gjenopptatt.
Akademikerne-avtalen: Virkningstidspunktet settes til 2. juni 2024.
Unio-avtalen: Virkningstidspunktet settes til 5. juni 2024.
For de av Akademikernes og Unios medlemmer som er omfattet av tjenestetvistloven § 26 a, settes virkningstidspunktet til 1. mai 2024.
LO Stat-avtalen: Virkningstidspunktet for sentrale tillegg og tillegg gitt etter lokale forhandlinger er 1. mai 2024.
YS Stat-avtalen: Virkningstidspunktet for sentrale tillegg og tillegg gitt etter lokale forhandlinger er 1. mai 2024.
De uorganiserte: Virkningstidspunktet er 1. mai 2024.
Utbetaling av sentrale tillegg i årets lønnsoppgjør
Det forsinkede lønnsoppgjøret påvirker også lønnssentralenes utbetaling av sentrale tillegg. Er dere kunde av DFØs lønnstjenester, gjelder dette:
Med den informasjonen DFØ har i dag vurderer vi at tidligste tidspunkt for utbetaling av sentrale tillegg vil være til hovedlønn i februar 2025. Årsakene til dette er sammensatt, og du kan lese mer om dette i lenken under:
Skaff oversikt over hvilken hovedsammenslutning ansatte tilhører
I et møte 25. oktober ble DFD og hovedsammenslutningen enige om at du som arbeidsgiver, sammen med partene i virksomhetene, så raskt som mulig skal skaffe en oversikt over hvilken hovedsammenslutning de ansatte tilhørte 1. mai 2024.
Som virksomhet skal dere ta sikte på å kunne oversende opplysningene til lønnssentralene når Rikslønnsnemnda har fattet sine avgjørelser.
Målet med dette er at tillegg skal kunne betales ut til virksomhetens ansatte så raskt som mulig dersom Rikslønnsnemnda kommer fram til et resultat der slike opplysninger er nødvendig for å kunne gjennomføre og utbetale resultatet av lønnsoppgjøret .
25. oktober ble DFD og hovedsammenslutningene enige om følgende:
- De lokale partene i virksomhetene skal sammen og så snart som mulig sørge for at de kan overlevere opplysninger om hvilken hovedsammenslutning ansatte tilhørte 1. mai 2024 til sin lønnssentral eller lønnsenhet.
- DFD understreker at det holder å vite hvilken hovedsammenslutning den ansatte tilhører, og ikke den spesifikke fagforening.
- Som arbeidsgiver kan dere kreve at organisasjoner som har rett til å føre forhandlinger, sender medlemslister dersom det er nødvendig for å sikre at opplysningene er korrekte.
Behandling av personopplysningen fagforeningstilhørighet
I utgangspunktet er fagforeningstilhørighet en personopplysning, som er forbudt å behandle etter personvernforordningen (GDPR). GDPR gir likevel unntak for slik behandling dersom virksomhetene har et behandlingsgrunnlag. Det er DFD og hovedsammenslutningenes syn at det i denne saken finnes et slikt behandlingsgrunnlag.
Les mer om behandlingsgrunnlaget og hvilke oppgaver dere som arbeidsgiver har som behandlingsansvarlig når det gjelder å hente inn tarifftilhørighet i personalmeldingen fra DFD:
PM-2024-9: Tiltak for effektiv gjennomføring av lønsoppgjeret -lovdata.no
Samlet oversikt over tjenester DFØ leverer i lønnsoppgjøret
DFØ leverer flere tjenester i forbindelse med lønnsoppgjøret. Vi har laget en samleside over hva som skjer med lønnsforhandlingene i virksomheten frem mot og etter Rikslønnsnemndas kjennelser.
Tidligere oppdateringer om årets forsinkede lønnsoppgjør
Behandling i Rikslønnsnemnda i november
Statens arbeidsgiverstøtte får flere henvendelser knyttet til rammene for høstens lokale lønnsforhandlinger.
I PM–2024– 8 opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet at:
7. november: Rikslønnsnemnda behandler tvungen lønnsnemnd mellom staten og Akademikerne, og mellom staten og Unio.
15. november: Rikslønnsnemnda behandler interessetvisten mellom staten og LO Stat.
YS stat kom til enighet med staten i vår, men iverksettelsen av deres tariffavtale er også på vent til Rikslønnsnemndas kjennelse er klar.
Hva skjer med lokale lønnsforhandlinger?
Det er fortsatt slik at det er flere uavklarte spørsmål. Det gjør at
- utbetaling av sentrale tillegg må utsettes
- forberedelser til og gjennomføring av lokale forhandlinger etter HTA punkt 2.5.1 må utsettes
Det vil kunne bli utfordrende å få gjennomført lokale forhandlinger innen årsskiftet.
Hva skjer frem mot Rikslønnsnemndas avgjørelse?
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet arbeider med problemstillinger knyttet til forsinket iverksetting av årets lønnsoppgjør i staten.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet vil komme tilbake med mer informasjon og årlig brev om lokale forhandlinger når Rikslønnsnemnda har avgjort tvistene.
Proposisjon om utbetaling av nye lønninger behandlet av Stortinget
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet leverte proposisjon om utbetaling av nye lønninger til arbeidstakere i statlig tariffområde 7. juni i år. Proposisjonen ble behandlet og vedtatt i samsvar med innstillingen 26. juni.
Lønnsregulering og forberedelse til lokale lønnsforhandlinger
Som virksomhet bør dere avvente å forberede årets lønnsforhandlinger til det endelige oppgjøret i staten er klart. Dere må også vente med å iverksette lønnsregulering til ansatte i staten til oppgjøret er endelig.
Du kan se mer om hvordan forholde deg til årets lokale lønnsforhandlinger i følgende personalmeldinger fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Har du spørsmål om tolkninger av regelverket rundt lønnsforhandlinger? Kontakt Statens arbeidsgiverstøtte:
Endelig hovedtariffavtale mellom staten og YS Stat
Medlemmene av YS Stat har stemt ja i uravstemningen. Det betyr at den fremforhandlede avtalen er gyldig.
Dette er samme avtale som medlemmene av LO Stat har stemt nei til i sin uravstemning, og som nå er i frivillig lønnsnemnd hos Riksmekleren.
Hva betyr frivillig lønnsnemnd i oppgjøret?
LO Stat ble enige med staten om en ny hovedtariffavtale i hovedoppgjøret. LO Stats medlemmer stemte nei til denne. Dette ble kjent 17. juni. Det betyr at forhandlingsresultatet blir forkastet.
LO stat og staten har bedt Riksmekleren om frivillig lønnsnemnd eller voldsgift. Det betyr at det er Rikslønnsnemnda som kommer frem til et resultat som er bindende for partene.
Hva betyr tvungen lønnsnemnd i oppgjøret?
Søndag 2. juni varslet arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna tvungen lønnsnemnd for Akademikerne. Onsdag 5. juni ble det varslet tvungen lønnsnemnd også for Unio.
Det betyr at:
- Dere skal gjenoppta partssamarbeidet i virksomhetene
- Medlemmene i Unio og Akademikerne vil fortsatt følge hovedtariffavtalene 1. mai 2022 – 30. april 2024 inntil kjennelsene i Rikslønnsnemnda foreligger.
Se mer i personalmeldingen om avsluttet streik i staten:
Akademikerne og Unio i streik
Forhandlingene mellom Akademikerne og Unio og staten førte ikke frem. Akademikerne og Unio tar derfor ut det varslede antallet medlemmer i staten i streik fra fredag morgen, 24. mai.
Enighet mellom staten og LO Stat og YS Stat
LO Stat og YS Stat er blitt enige med staten om en ny hovedtariffavtale.
LO Stat har lagt ut en melding om dette på sine sider, der de også kort forklarer hva de er blitt enige om.
Møtebøker fra Riksmekleren
Riksmekleren har lagt ut møtebøker som viser hva partene har kommet fram til. Disse finner du også på Digitaliserings- og forvaltningsdepartemets side om lønnsoppgjøret
Staten og hovedsammenslutningene har ikke klart å bli enige om én felles hovedtariffavtale eller den økonomiske rammen. Én felles hovedtariffavtale har vært en hovedsak for staten i dette oppgjøret.
30. april gikk oppgjøret til Riksmekleren. Frist for å komme i havn med meklingen er 23. mai. Meklingen starter 2. mai.
Første tilbud fra staten
Hovedoppgjøret startet i staten 22. april. På regjeringen.no kan du se statens første tilbud:
Første krav fra hovedsammenslutningene
YS Stat har ikke publisert sine krav, men lagt ut hva de går for i årets oppgjør.
Statens personaldirektør orienterer om hovedoppgjøret 2024
Hva er ledernes rolle under lønnsoppgjøret?
Det kan være nyttig for deg som jobber i HR å lære opp ledere i hva som er deres ansvar under årets lønnsoppgjør og hvordan det sentrale oppgjøret vil påvirke de lokale rammene.
Mange medarbeidere og ledere følger med i media på lønnsoppgjøret som nå pågår i frontfagene. Ved å dele lenken til "Lønnssystemet i staten - lønn og lønnsutvikling" gir du god informasjon og opplæring til ledere i din virksomhet.
På denne siden viser vi deg hvordan lønnssystemet lokalt i din virksomhet henger sammen med det sentrale lønnssystemet i staten. Vi gir deg også praktiske verktøy når du skal fastsette lønn eller fremme lønnsforslag, ut fra din rolle som leder eller HR.
Du kan også dele denne videoen som forklarer hvordan lønnsutviklingen i staten foregår:
Viktige datoer i lønnsoppgjøret 2024
Under kan du se tidslinjen for årets hovedoppgjør.
Partene i staten setter seg ned ved forhandlingsbordet og utveksler krav.
Partene i staten har frist til midnatt 30. april for å komme til et resultat i lønnsoppgjøret. Om ikke de klarer det, går oppgjøret til mekling.
Om lønnsoppgjøret går til mekling, starter meklingen allerede 2. mai.
Partene har frist til midnatt 23. mai for å komme frem til et resultat av meklingen i hovedoppgjøret.
Forberedelser virksomheten kan starte med nå
- Se på lønnspolitikken
- Tenke på hvordan lederne skal involveres i de årlige lønnsforhandlingene
- Snakke med fagforeningen om å få oversikt over tarifftilhørighet
- Begynne arbeidet med lønnsstatistikk og analyse av hva som bør være prioritet ved de årlige lokale lønnsforhandlingene