Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt. 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten.

Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes. Herunder hvordan dere vil bruke de lokale forhandlingshjemlene (HTA 2.5.1 og HTA 2.5.3). Dere skal utforme den lokale lønnspolitikken slik at den sikrer en rimelig lønnsutvikling over tid.

Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.

Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten.

Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.

Vær oppmerksom på at de stillingskodene som står under de ulike departementsområdene ikke kan brukes utenfor departementsområdet uten å ha avtalt det med fagdepartementet.

Ja, arbeidstitler kan brukes i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet.

Nei, det må dere ikke. Grunnlaget for å ha slik oversikt er bortfalt. Grunnen til at det var nødvendig å holde oversikt over hvem som var omfattet av hvilken hovedtariffavtale og tariffområde var at det sentralt av avtalt ulik profil mellom avtaleområdene. Når det nå er likelydende avtaler og felles lønnsmasse, er det derfor ikke behov det.

I og med det er likelydende avtaler og det skal føres felles lønnsforhandlinger er det ikke behov for å gjøre en slik avklaring for de som ikke er medlem av en organisasjon tilknyttet en av hovedsammenslutningene.

Ved doble fagforeningsmedlemskap må den ansatte selv gi beskjed om hvilken fagforeningene vedkommende eventuelt vil sende krav gjennom Dette er ikke noe arbeidsgiver vil ha et ansvar for å avklare.

Det vil være opp til fagforeningene å avklare.

Det er avklart i hovedtariffavtalenes pkt 2.5.1 at

• arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5
• arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet

skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Dersom de ikke har slik permisjon som beskrevet over, er de ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene.

I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.

Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.

Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.

I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er til stede.

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Ved delegerte forhandlinger skal partene avtale størrelsen på avsetningen til de delegerte forhandlingene. Om de ikke blir enig skal fordeles avsetningen forholdsmessig etter årslønnsmassen.

Alle kan kreve innsyn i statsansattes lønn. Det følger av offentleglova § 3 at man skal få innsyn i slike dokumenter om man spør om det. Innsynet vil i hovedsak dreie seg om innsyn i ansattes bruttolønn. Opplysninger som også kan inngå i oversikten er navn, og stillingskode. Andre opplysninger om lønn, som for eksempel skattetrekk og andre trekk, er ikke underlagt offentlig innsyn.

Det kan også kreves innsyn i databaser og sammenstillinger av lønnsopplysninger i disse, så lenge opplysningene ikke er unntatt offentlighet. jf. offentleglova § 9. 

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, følger av offentleglova § 30. Det enkelte forvaltningsorgan fastsetter ut ifra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet skal gjøres kjent. Man kan kreve å få papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet, jf. offentleglova § 30.

Alle kan kreve innsyn i protokoller fra lønnsforhandlinger.  Det følger av offentleglova § 3 at man skal gi innsyn i slike dokumenter på forespørsel, med unntak av fagforeningstilhørighet dersom det følger av protokollen.

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, står i offentleglova § 30.

For å kunne beregne avsetningen til de lokale lønnsforhandlingene, vil dere motta en oversikt fra DFD som viser gjennomsnittslønn for deres virksomhet. Dere må finne antall årsverk i virksomheten, og ved hjelp av DFDs regneark kan dere beregne den lokale avsetningen. Oversikten med regneark foreligger vanligvis i slutten av juni.

Ja, det skal dere. Alle ansatte som mottar lønn per 1. mai med definert stillingsprosent skal telles med i årsverksberegningene for beregning av lokal avsetning.

Timelønnede og tilkallingsvikarer uten definert stillingsprosent skal ikke omfattes av årsverksberegningene, selv om de omfattes av forhandlingene.

Ved ansettelse i ny stilling og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen-  jf. fellesbestemmelsene § 4.

Fra og med 1. mai 2026 har bestemmelsene om sentralt fastsatt minstelønn bortfalt for alle stillinger – også for stillinger med krav om høyere akademisk utdanning. I forbindelse med utarbeidelse av lokal lønnspolitikk etablerer partene ved behov minstelønnsnivåer for stillinger.

Ja, også midlertidig ansatte på virkningstidspunktet er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene.

En eventuell lønnsjustering i forbindelse med de lokale lønnsforhandlingene vil ha virkning fram til ansettelse i ny stilling. Etter det vil det være avtalte lønnen for ny stilling som gjelder.

I utgangspunktet er ansatte med 100 prosent permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for de lokale lønnsforhandlingene, ikke omfattet av forhandlingene. Det er noen unntak likevel: 

Det gjelder arbeidstakere som har permisjon uten lønn etter arbeidsmiljølovens § 12-5 eller arbeidstakere som har ulønnet permisjon uten lønn i inntil en måneds varighet (HTA pkt. 2.5.1). 

I dette konkrete tilfellet må dere sjekke om den ansatte har hatt inntil en måneds ulønnet permisjon etter HTA § 20 nr. 7 på virkningstidspunktet for den aktuelle avtalen. Ut fra det vurderer dere om personen er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene eller ikke. 

Ja, arbeidstakere som har permisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5 på virkningstidspunktet vil være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. I og med hun også er delvis tilbake i jobb, vil det også gjøre at hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Kostnadsberegningen i de lokale lønnsforhandlingene vil være i forhold til hennes 50 prosent stilling. 

Ja, det skal føres forhandlinger med utgangspunkt i en felles pott. Dere vil motta mer informasjon fra DFD gjennom deres årlige brev om gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Dere vil også motta et brev som gir grunnlag for å beregne den felles potten. Dette vil komme i midten av/slutten av juni. Følg med på Arbeidsgiverpotalens nettside om lønnsoppgjøret 2026.

Det er gitt rammer for selve gjennomføringen av de lokale lønnsforhandlingene i HTA 2.6.3. Her er det avklart at virksomhetene kan bli enige om en prosess som passer for virksomhetene. Det forutsetter at alle partene blir enige. Dersom partene ikke blir enig om en prosess er det gitt hvordan forhandlingene skal gjennomføres i HTA 2.6.3. I punkt 4 er det gitt at "forhandlingene føres i fellesmøter". Det vil si at man skal sitte samlet.

Ja, det er riktig måte å gjøre det på.

Krav om 2.5.3-forhandlinger som er fremmet før 1. mai 2026 skal dere forhandle hver for seg, mens krav som har kommet 1. mai eller etter, skal dere forhandle felles ettersom vi nå har fått fire likelydende hovedtariffavtaler med virkningspunkt fra 1. mai 2026.

Dersom det er vektige grunner for at det ikke lar seg gjennomføre, må dere søke Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) om unntak.

Dersom det fordi forhandlingene ikke fører fram på grunn av uenighet om reglene for gjennomføring av lokale forhandlinger, kan dere ta kontakt med DFD for å få bistand.

Det vil være opp til dere som lokale forhandlingsparter å avklare hva dere har ment med lønnsøkningen til kr. 700 000 1. august. Altså om det var:

• en ny lønnsfastsettelse (kr. 700 000) som skulle gjelde fra 1. august.
• eller det var et lønnstillegg (kr. 50 000) som skulle komme i tillegg til den lønnsutviklingen som blir gitt gjennom de lokale 2.5.1-forhandlingene.

Hva som skjer ved en tvist, er beskrevet i pkt. 9 «Tvist i brev av 10. juni 2025 til forhandlingsstedene i staten fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet».

I HTA for 2026-2028 pkt 2.6.3 er det tatt inn et nytt element om at dere som lokal arbeidsgiver kan ta kontakt med DFD for å få bistand med hvordan reglene for lokale lønnsforhandlinger skal forstås.

Du finner også informasjon og saksgang steg for steg ved brudd i forhandlingene her på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.

Partsamarbeidet vil i utgangspunktet kunne gå som vanlig på det lokale plan. DFD henstiller om at bare nødvendig saksbehandling etter hovedtariffavtalen foretas, for eksempel forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2 som ikke kan vente.

Ja, det er det. Hovedtariffavtalen består selv om partene megler.

Det følger blant annet av Retningslinjer for arbeidskonflikter i staten at, «så lenge en streik, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke lovlig kan iverksettes, skal den tariffavtalen og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved lag hvis ikke partene er enige om noe annet, jf. tjenestetvistloven § 20 nr. 2 annet ledd».

I brev av 6. desember 2024 pkt. 8.6 har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avklart at med «neste ledernivå» menes ledere med personalansvar som er underlagt virksomhetens øverste leder, og som rapporterer direkte til denne.

Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder. Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.

Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er til stede.

Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.

Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem.