Under følger et utvalg av spørsmål med svar som Statens arbeidsgiverstøtte har fått om lokale lønnsforhandlinger og det sentrale lønnsoppgjøret 2024.
Du kan se mer om hvordan forholde deg til årets lokale lønnsforhandlinger i følgende personalmeldinger fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Lokal lønnspolitikk
Må vi ha en skriftlig lønnspolitikk?
Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.
I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten.
Vi blir ikke enige med de tillitsvalgte om vår lokale lønnspolitikk. Hva gjør vi?
Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes.
Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.
Skal vi lage en lokal lønnspolitikk for hver av hovedtariffavtalene?
Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten. Det er litt forskjell mellom hovedtariffavtalene, men både hovedtariffavtalen med Akademikernes og med LO, Unio og YS sier at vi skal ha én omforent skriftlig lokal lønnspolitikk.
Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.
Står det i noe hovedtariffavtalen om når vi kan bruke de ulike stillingskodene som rådgiver, seniorrådgiver og liknende?
Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.
Vær oppmerksom på at de stillingskodene som står under de ulike departementsområdene ikke kan brukes utenfor departementsområdet uten å ha avtalt det med fagdepartementet.
Kan vi bruke arbeidstitler på alle ansatte i vår virksomhet?
I hovedtariffavtalen med Akademikerne står det at det brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet.
Det står ikke noe om arbeidstitler i hovedtariffavtalen med LO, Unio og YS.
Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke arbeidstitler for alle ansatte, uavhengig av fagforeningsmedlemskap.
Tariffbundethet
Hvem er omfattet av hvilke avtaler?
Det et prinsipp at arbeidstaker som er medlem i en hovedsammenslutning, må følge avtalen for hovedsammenslutningen i hele tariffperioden – selv om arbeidstaker melder seg ut eller bytter hovedsammenslutning.
Tariffperioden for medlemmer i Akademikerne er fra 1. mai 2024 til 30. april 2026. Vær likevel oppmerksom på at virkedato for lokale lønnsforhandlinger i 2024 er 2. juni.
Det betyr at arbeidstakere som var medlem i et forbund tilknyttet Akademikerne 1. mai, vil være bundet av denne avtalen fram til 30. april 2026. Det betyr også at arbeidstakere som tiltrer etter 1. mai, men før 2. juni, ikke vil være omfattet av det lokale lønnsoppgjøret.
For medlemmer i Akademikerne som er omfattet av tjenestetvistloven § 26 a, settes virkningstidspunktet for lokale lønnsforhandlinger til 1. mai 2024.
Det samme gjelder for Unio, men her er virkedato for det lokale lønnsoppgjøret satt til 5. juni.
For LO Stat og YS Stat gjelder tariffbundethet for forbund tilsluttet disse hovedsammenslutningene fra 1. mai for alle medlemmer. Virkedato for både den sentrale og det lokale lønnsoppgjøret er 1. mai for medlemmer i LO og YS.
Hva vil det si å være en arbeidstaker som er omfattet av tjenestetvistlovens § 26 a?
Dette er omtalt i «Arbeidskonflikter i staten - retningslinjer ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp»:
2.3.1 Embetsmenn
Embetsmenn har ikke streikerett, se tjenestetvistloven § 22 nr. 5. Bakgrunnen er at embetsmennene ikke kan si opp sitt arbeidsforhold, og på den måten velge å legge ned sitt arbeid. De må eventuelt søke om avskjed, noe som i tilfelle kan nektes av Kongen. Om forbudet også gjelder ved kortvarige demonstrasjonsaksjoner, er derimot mer tvilsomt. Embetsmenn kan ikke under noen omstendighet være med på aksjoner som bryter med deres lojalitetsplikt.
Embetsmenn er både de som er utnevnt av Kongen, og de som er konstituert av Kongen. De som tjenestegjør midlertidig i embetsstillinger, uten å være konstituerte, kan tas ut i streik.
2.3.2 Militært ansatte
Det er antatt at militært ansatte ikke har adgang til å streike. Begrunnelsen for dette er det militære tjenesteforholdets spesielle karakter. Militært ansatte er imidlertid bare avskåret fra å bruke kampmidler. Det er full frihet til både å forhandle om inngåelse av tariffavtaler og til å megle dersom partene ikke kommer til enighet. Hvis ikke meglingen skulle føre fram, må tvisten avgjøres av Rikslønnsnemnda, se tjenestetvistloven § 26 a.
Hvilken hovedtariffavtale skal de, som ikke er medlem av en organisasjon tilsluttet en hovedsammenslutning (de uorganiserte), følge?
Dette er per november 2024 ikke avklart. Hvordan de som ikke er medlem av en organisasjon tilsluttet en hovedsammenslutning skal få fastsatt sin lønn, avgjøres av Stortinget. Virksomhetene må avvente Stortingets behandling av de såkalt uorganiserte.
Hvordan kan virksomheten vite om en ansatt har dobbelt medlemskap?
Ved doble fagforeningsmedlemskap må den ansatte selv gi beskjed om hvilken tariffavtale han/hun vil være på. Dere må avklare lokalt og bli enige med fagforeningene om frister og prosesser for dette.
NN har vært medlem i Akademikerne i flere år. I februar 2023 – nesten midt i hovedtariffperioden, fra 1. mai 2022 til 30. april 2024, - meldte hun seg i tillegg inn i YS. Hun har beholdt sitt medlemskap i Akademikerne. I de lokale lønnsforhandlingene høsten 2022 forhandlet Akademikerne på hennes vegne. Vi som arbeidsgiver har ikke vært klar over at hun har to ulike fagforeningsmedlemskap. Hvilket tariffområde skal hun være omfattet av for de lokale lønnsforhandlingene for 2024?
Dobbelt medlemskap: Arbeidstaker må selv velge, ved start av tariffperioden, og hun er bundet resten av perioden. 1. mai 2024 startet en ny hovedtariffperiode og det må avklares hvilket hovedtariffområde hun ønsker å følge den kommende hovedtariffperiode.
I dette eksemplet er hun tariffbundet av Akademikernes avtale fram til ny hovedtariffavtale er framforhandlet med virkning fra 01.mai.2024. Ved nye hovedtariffavtaler vil ansatte som har doble medlemskap, kunne velge hvilket tariffområde de vil følge i den påfølgende tariffperioden. Dette valgte vil være bindende for hele perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026. Arbeidstaker kan velge hvilket tariffområde hun vil ha for neste tariffperiode fordi vedkommende har dobbelt medlemskap ved starten av tariffperioden.
Det er sentralt at en ansatt kun kan få lønnsøkning etter en av hovedtariffavtalene. En arbeidstaker kan ikke både få lønnsøkning som følge av sentral regulering i LO- og YS-området og samtidig få lønnsøkning på de lokale 2.5.1-forhandlingene etter avtalen med Akademikerne og Unio.
Parat har fått ett nytt medlem per 1.11.2021. Vedkommende var medlem i NTL før dette tidspunktet. Skal den ansatte følge Parat eller NTL?
NTL og Parat har likelydende hovedtariffavtaler. Når en ansatt bytter medlemskap fra en fagforening til en annen innenfor likelydende hovedtariffavtaler, får det ikke konsekvenser for hvilket tariffområde den ansatte skal følge.
Vi har en ansatt som meldte seg ut av Akademikerne 6. april 2024. Hans forening har tre måneders oppsigelsestid. Vil han fortsatt være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 1. mai 2024 og fram til 30. april 2026?
Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale fra 1. mai 2024. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 1. mai 2024 i hele tariffperioden, det vil si frem til 30. april 2026. Når oppsigelsestiden for fagforeningen er 3 måneder, og vedkommende sa opp 6. april 2024, så var han medlem i Akademikerne 1. mai 2024.
Skal ansatte som er ute i permisjon uten lønn på virkningstidspunktet være omfattet av 2.5.1-forhandlingene? Er det et krav til lengde på permisjonen?
Det er avklart i hovedtariffavtalenes pkt 2.51 at
- arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5
- arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet
skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Dersom de ikke har slik permisjon som beskrevet over, er de ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene.
Forberedelser før lønnsforhandlinger
Hva slags lønnsinformasjon kan vi sende til fagforeningene? Hva har de krav på å få?
I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.
Hva er virkningsdato for beløpet virksomheten selv legger i potten?
Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.
Kan ledelsen bestemme at forhandlinger etter HTA punkt 2.5.2 gjennomføres i etterkant av HTA punkt 2.5.1-forhandlingene?
Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.
I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er til stede.
Kan vi avtale med organisasjonene at enkelte underliggende enheter (driftsenheter) kan få delegert lønnsforhandlingsfullmakt til seg, mens vi forhandler på virksomhetsnivå for de øvrige?
Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.
Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For avtalen med LO og YS må saken løftes til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. For avtalen med Akademikerne og Unio avgjøres saken av arbeidsgiver.
Innsyn i lønn
Kan ansatte få innsyn i lønn til andre kolleger i virksomheten?
Alle kan kreve innsyn i statsansattes lønn. Det følger av offentleglova § 3 at man skal få innsyn i slike dokumenter om man spør om det. Innsynet vil i hovedsak dreie seg om innsyn i ansattes bruttolønn. Opplysninger som også kan inngå i oversikten er navn, og stillingskode. Andre opplysninger om lønn, som for eksempel skattetrekk og andre trekk, er ikke underlagt offentlig innsyn.
Det kan også kreves innsyn i databaser og sammenstillinger av lønnsopplysninger i disse, så lenge opplysningene ikke er unntatt offentlighet. jf. offentleglova § 9.
Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, følger av offentleglova § 30. Det enkelte forvaltningsorgan fastsetter ut ifra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet skal gjøres kjent. Man kan kreve å få papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet, jf. offentleglova § 30.
Kan ansatte i virksomheten få innsyn i protokoller fra de lokale lønnsforhandlingene?
Alle kan kreve innsyn i protokoller fra lønnsforhandlinger. Det følger av offentleglova § 3 at man skal gi innsyn i slike dokumenter på forespørsel, med unntak av fagforeningstilhørighet dersom det følger av protokollen.
Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, står i offentleglova § 30.
Beregning av den lokale avsetningen
Hvorfor er det forskjell på prosentsatsen som skal benyttes for å beregne avsetningene i de to tariffområdene LO/YS og Akademikerne/Unio?
Det er fordi det innenfor LO/YS-området også ble forhandlet fram et sentralt tillegg.
Lønnsplassering
Når har en person rett til å begynne på nytt i en ansiennitetsstige?
Ved ansettelse i ny stilling og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen- jf fellesbestemmelsene § 4.
Hva regnes som høyere akademisk utdanning?
Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:
Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.
Hvem er omfattet av lønnsforhandlingene?
Vi har en ansatt som har 100 prosent omsorgspermisjon etter HTA § 20 nr 7. Er vedkommende omfattet av de lokale lønnsforhandlingene?
I utgangspunktet er ansatte med 100 prosent permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for de lokale lønnsforhandlingene, ikke omfattet av forhandlingene. Det er noen unntak likevel:
Det gjelder arbeidstakere som har permisjon uten lønn etter arbeidsmiljølovens § 12-5 eller arbeidstakere som har ulønnet permisjon uten lønn i inntil en måneds varighet. (HTA pkt 2.5.1)
I dette konkrete tilfellet må dere sjekke om den ansatte har hatt inntil en måneds ulønnet permisjon etter HTA § 20 nr 7 på virkningstidspunktet for den aktuelle avtalen. Ut fra det vurderer dere om personen er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene eller ikke.
Vi har en ansatt som har hatt 100 prosent omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5. Fra virkedato for de lokale lønnsforhandlingene er personen tilbake i 50 prosent stilling og har 50 prosent omsorgspermisjon uten lønn. Den ansatte er organisert i NTL. Vil den ansatte være omfattet av de lønnsforhandlingene?
Ja, arbeidstakere som har permisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5 på virkningstidspunktet vil være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. I og med hun også er delvis tilbake i jobb, vil det også gjøre at hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Kostnadsberegningen i de lokale lønnsforhandlingene vil være i forhold til hennes 50 prosent stilling.
Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger
Hva gjør vi om vi ikke rekker å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger innen fristen?
Dersom det er vektige grunner for at det ikke lar seg gjennomføre, må det søkes om unntak. SøkDere må vente til DFD har sendt ut sitt brev om gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Det kommer forhåpentlig i uke 48/49. Følg også med på Arbeidsgiverportalens nettside om lønnsoppgjøret 2024
Brudd i forhandlingene
Hva skjer i praksis dersom det blir brudd i 2.5.1-forhandlingen?
Hva som skjer ved en tvist, er beskrevet i pkt. 10 Tvist i brev av 4.juli 2018 (korrigert pr. 17.08.2018) til forhandlingsstedene i staten fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.
Du finner også informasjon og saksgang steg for steg ved brudd i forhandlingene her på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.
Det kan også være et tips å ta kontakt med en kollega i staten på Erfaringsrommet for å utveksle kunnskap og erfaringer.
Hvis det er brudd i de sentrale forhandlingene, er det allikevel anledning til å gjennomføre lokale forhandlinger jf. HTA pkt. 2.5.3 særlige grunnlag?
Ja, det er det. Hovedtariffavtalen består selv om partene megler.
Det følger blant annet av Retningslinjer for arbeidskonflikter i staten at, "Så lenge en streik, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke lovlig kan iverksettes, skal den tariffavtalen og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved lag hvis ikke partene er enige om noe annet, jf. tjenestetvistloven § 20 nr. 2 annet ledd."
Partsamarbeidet vil derfor i utgangspunktet kunne gå som vanlig på det lokale plan. DFD henstiller om at bare nødvendig saksbehandling etter hovedtariffavtalen foretas, for eksempel forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2 som ikke kan vente.
Lønnsforhandlinger for ledere HTA punkt. 2.5.2
Hva menes med «neste ledernivå»?
I brev av 13. juni i 2023 har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avklart at med «neste ledernivå» menes ledere med personalansvar som er underlagt virksomhetens øverste leder, og som rapporterer direkte til denne.
Er det bestemte formalkrav til lønnsendring for øverste leder?
- Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
- Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
- Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er til stede.
- Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
- Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem
Lønnsforhandling på særlig grunnlag
Dersom forhandlinger på særlig grunnlag gjelder en ansatt som er tilknyttet Akademikerne, skal ledelsen da kun forhandle med Akademikerne?
Det er medlemsorganisasjoner under Akademikerne og Unio som er part etter avtalen med Akademikerne og Unio, og derfor skal representanter fra disse delta i forhandlingene.
Tillitsvalgte etter avtalen med LO Stat og YS Stat deltar ikke i de forhandlingene eller skriver under protokoll.