På denne siden viser vi deg hvordan lønnssystemet lokalt i din virksomhet henger sammen med det sentrale lønnssystemet i staten. Vi gir deg også praktiske verktøy når du skal fastsette lønn eller fremme lønnsforslag, ut fra din rolle som leder eller HR.
I staten er det Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) som forvalter arbeidsgiverpolitikken i staten. En viktig del av politikken er å bidra til at statlige virksomheter er attraktive arbeidsplasser med riktig kompetanse for å løse samfunnsoppgavene. I dette arbeidet er lønn en vesentlig faktor.
Lønn er et samarbeid mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte
Hvilken lønnsutvikling medarbeiderne i staten får, er en viktig del av samarbeidet mellom partene både på sentralt og lokalt nivå.
Som arbeidsgiverrepresentant må du som leder og HR i virksomheten følge reglene for lønnsfastsettelse i staten. Derfor er det viktig at du forstår lønnssystemet som er beskrevet i hovedtariffavtalene (HTA.
Som leder berører dette deg når du skal sette lønnsnivå i en rekruttering og når du skal foreslå lønnsendring for medarbeiderne dine. For deg i HR når du skal jobbe med lønnspolitikk, lønnsforhandlinger og veilede ledere i lønnsspørsmål.
Hvilke oppgaver du som leder har i saker om stilling og lønnsendring, kan du lese mer om i siden:
Opplæringsmateriell for ledere
Jobber du i HR? Da har vi laget en opplæring som du kan bruke og tilpasse i internopplæring av ledere i din virksomhet:
Lønnssystemet i staten er beskrevet i hovedtariffavtalene
I staten er det hovedtariffavtalene som gir virksomhetene rammene for:
- hvordan fastsette lønn i rekruttering
- hvordan lønnsutviklingen skal forgå
Hvordan du som leder fastsetter lønn i rekruttering, kan du lese mer om på siden medbestemmelse i rekruttering.
Hovedtariffavtalene er toårige avtaler. Annet hvert år gjennomføres det hovedtariffoppgjør. Da forhandles det om alt innholdet i avtalene samtidig som det avtales lønnsreguleringer. I mellomåret mellom hovedtariffoppgjørene, forhandles det om kun om lønnsreguleringer. Dette kalles mellomoppgjør.
DFD representerer arbeidsgiversiden i forhandlingene og hovedsammenslutningene representerer arbeidstakersiden.
Fire likelydende hovedtariffavtaler i staten
I staten er over 85 prosent av de ansatte organisert i en eller annen fagforening. Disse fordeler seg på hovedtariffområder med LO Stat, YS Stat, Akademikerne og Unio. Det er i 2026 inngått fire likelydende tariffavtaler:
Det sentrale lønnsoppgjøret gir rammene for lokale lønnsforhandlinger
I staten gjennomføres sentrale lønnsoppgjør om våren, der partene blir enige om en økonomisk ramme som fordeles sentralt og/eller lokalt til virksomhetene avhengig av hvilken hovedtariffavtale de fagorganiserte følger. De lokale lønnsforhandlingene i virksomheten din gjennomføres vanligvis på høsten.
I 2026 skal hele den fremforhandlede økonomiske rammen gå til lokale forhandlinger i virksomheten. Du kan lese mer om det her:
Andre typer lokale lønnsforhandlinger
I tillegg til de årlige lokale lønnsforhandlingene i virksomhetene der det er satt av midler av partene sentralt, kan også arbeidsgiver eller arbeidstakerorganisasjonen lokalt fremme krav om lønnsendring etter bestemte kriterier gitt i hovedtariffavtalen.
Det kan for eksempel være om en medarbeider har fått vesentlig endrede arbeidsoppgaver eller om virksomheten står i fare for å miste spesielt kvalifisert arbeidskraft. Slike lønnsendringer må dekkes av virksomhetens budsjett, og kalles gjerne 2.5.3-forhandlinger fordi de referer til det punktet i hovedtariffavtalene.
Din virksomhet skal ha en egen lokal lønnspolitikk
I hovedtariffavtalene står det at virksomheten din skal ha én omforent lønnspolitikk. Politikken skal beskrive hvordan dere lokalt skal bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er nødvendige for å nå virksomhetens mål gjennom å rekruttere, beholde og utvikle den kompetansen dere er avhengige av for å løse samfunnsoppdraget deres.
Mer om lokal lønnspolitikk finner du i lenken:
Lønnsoppgjøret bygger på den norske modellen og frontfagsmodellen
Det sentrale lønnsoppgjøret i staten bygger på den norske modellen, der tre-partssamarbeidet er en del. Det vil si at det er tett samarbeid mellom regjeringen, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden.
Målet med tre-partssamarbeidet er å få en moderat pris- og lønnsvekst som igjen skal sikre høy sysselsetting og lav arbeidsledighet. Samarbeidet bidrar til at partene får en felles virkelighetsforståelse for rammene for lønnsoppgjørene.
For å sikre en helhetlig forsvarlig økonomisk utvikling i Norge er partene enige om å følge frontfagsmodellen. Frontfagsmodellen handler om at den konkurranseutsatte industrien, det vil si den delen av norsk arbeidsliv som driver med eksport, skal forhandle lønn først. Først når partene i industrien blir enig om hvilken lønnsvekst industrien tåler for fortsatt å være konkurransedyktig, kan de øvrige tariffområdene starte sine lønnsforhandlinger.
Resultatet fra frontfaget danner en norm for lønnsoppgjørene som kommer i etterkant. I desember 2023 leverte det såkalte frontfagsmodellutvalget en rapport der de så på utfordringer for lønnsdannelse og norsk økonomi:
Lytt til podkast om den norske modellen og trepartssamarbeidet
Podkasten i tekstversjon: