Teknologiske fremskritt og nye arbeidsformer krever satsing på omstilling, innovasjon og kompetanse. På denne siden finner du fire mulige scenarier for fremtidens arbeidsliv og rapporter som er nyttige for deg som statlig arbeidsgiver når du skal utvikle virksomheten.
Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) lanserte i 2024 revidert arbeidsgiverstrategi (2024-2027) og et helt nytt grunnlag for god ledelse i staten, som gir klare forventninger til de statlige virksomhetene.
Forventninger til deg som statlig leder og arbeidsgiver
Arbeidsgiverstrategien beskriver rammebetingelser for statens arbeidsgiverpolitikk, forventningene til virksomhetsleder og andre som utøver arbeidsgiverfunksjoner i virksomheten.
Grunnlag for god ledelse i staten gir fem forventninger til ledere, skal bidra til at lederne løser samfunnsoppdraget og oppnå resultater sammen med medarbeiderne.
For å lykkes, må du dekke kompetansebehovet, blant annet ved å videreutvikle og tilby attraktive arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter.
Den norske modellen, som vektlegger medbestemmelse, tillit og et fruktbart partssamarbeid, legger rammene for hvordan de statlige virksomhetene skal møte fremtiden.
Fire scenarier for 2035
Rambøll utviklet i 2022, på vegne av DFD (tidligere Kommunal- og distriktsdepartementet) og de fire hovedsammenslutningene i staten, fire mulige scenarier for fremtidens arbeidsliv i det statlige tariffområdet i 2035. Scenariene ble utviklet på bakgrunn av intervjuer og workshops med nøkkelressurser fra partene sentralt, forskere, samt tillitsvalgte og HR-ledere i utvalgte virksomheter.
Scenariene er ment å inspirere dere som statlige arbeidsgivere til å diskutere hva disse kan bety for deres virksomhet. De fire scenariene er:
Jazzbandet
Staten satser på medarbeideres breddekompetanse, blant annet innen forvaltning, prosessledelse og samskaping. Målet er å styrke forutsetningene for samarbeid og mobilitet på tvers av statlige virksomheter.
Økt fleksibilitet og ressursutnyttelse bidrar til staten kan håndtere komplekse problemstillinger og raske omstillinger.
Individuell tilpasning skaper rom for bredde og mangfold blant medarbeiderne, og det bidrar til bedre utnyttelse av medarbeideres ulike kompetanser.
Lederens viktigste oppgave er å fasilitere og motivere den enkelte medarbeider, slik at de kan utnytte sitt handlingsrom og potensial.
Solistene
Det forventes at flertallet av medarbeiderne i staten skal være ledende eksperter innen sitt fagområde.
Til gjengjeld får de mye tillit og autonomi fra lederne til å løse sine oppgaver.
Ledernes rolle handler om å motivere medarbeiderne og sørge for at samfunnsoppdraget står i sentrum.
Medarbeiderne bruker sin dybdekompetanse til å utvikle ny kunnskap og nye løsninger.
Teatertruppen
Staten rekrutterer og dyrker breddekompetanse hos medarbeidere, mens lederne er opptatt av å disponere ressursene etter behov på tvers av fagområder og sektorer.
De fleste medarbeiderne har kompetanse som kan brukes i ulike deler av staten, og de blir tilgjengeliggjort for ledere som trenger kapasitet til å løse oppgaver.
Gjennom en detaljstyrt og mobil arbeidsstokk, er virksomhetene i stand til å prioritere de viktigste oppgavene til enhver tid. Gjennom dette oppnår de økt effektivitet og god ressursutnyttelse.
Orkesteret
For å kunne løse stadig mer komplekse utfordringer i samfunnet, har staten gått inn for en ytterlig styrking av fagkompetansene.
Rekruttering, organisering og kompetanseheving rettes mot å dyrke dybdekunnskapen for å bedre forstå problemstillingene som staten skal håndtere.
Alle statlige virksomheter skal være ledende på sitt fagområde og bringe ny kunnskap til sitt felt. Samtidig har det vært et skifte mot mer kontroll og detaljstyring. I møte med et gradvis redusert økonomisk handlingsrom, er det nødvendig å sikre driften av tjenestene gjennom høye krav til etterrettelighet og dokumentasjon av ressursbruk.
Hva kan scenariorapporten brukes til?
Scenariene er ment å være starten på en diskusjon, de skal inspirere og provosere. Bruk dem som bakgrunn for å diskutere fremtiden, utfordre antakelser dere har og trekk inn nye perspektiver. Denne scenariorapporten blir først nyttig når den blir tatt i bruk.
Sett scenariene på agendaen med partene i din virksomhet!
Forslag til spørsmål for diskusjon i egen virksomhet
Generell diskusjon:
- Hvordan vil vår virksomhet og ansvarsområde påvirkes av at utviklingen beveger seg i retning av et av scenarioene?
- Hvilke(t) scenario er mest relevant for vår virksomhet?
- Hvor stort er behovet for at statlig sektor/vår virksomhet endrer seg?
- Hvilket handlingsrom har statlig sektor/vår virksomhet til å møte endringer?
- Kan det offentlige, innbyggere og næringsliv ha andre roller enn i dag?
- Hvordan kan nye samarbeidsformer påvirke måtene staten arbeider på?
- Hvordan kan et eventuelt fall i tilliten til staten påvirke de valgene vi tar framover?
- Hvem vil få det dårligere og hvem vil få det bedre i scenarioene?
- Hvilket scenario oppleves som mest attraktivt, og hvorfor?
- Hvilket scenario føles mest truende og hvorfor?
- Hvilket scenario ligner mest på dagens virkelighet, og hvilket er lengst unna?
- Hvordan kan fortellingene utvikles videre?
Spesifikk diskusjon:
- Er det behov for å tenke nytt omkring organisering av medarbeidere/kompetanser?
- Hvordan kan staten benytte mulige gevinster fra automatisering?
- Hvordan vil de ulike scenarioene påvirke statens rolle i det grønne skiftet?
- Hvilke kompetanser må statlige ledere ha for å stå i endringene som kan komme?
- Hvilke diskusjoner må tas opp i partssamarbeidet i møte med scenarioene?
- Hva betyr mangfold i fremtidens arbeidsliv og hvem må det legges innsats i å inkludere?
Bakgrunn for prosjektet fremtidens arbeidsliv
Den partssammensatte IA-gruppen består av Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (tidligere Kommunal- og distriktsdepartementet) og de fire hovedsammenslutningene i staten.
De arrangerer blant annet frokostmøter og nettseminarer med temaer som er relevant for IA-arbeidet i staten; Blant annet inkludering, sykefraværshåndtering, seniorpolitikk, rus- og spillavhengighet og erfaring med hjemmekontor. Møtene strømmes og legges ut i etterkant digitalt på regjeringen.no
I 2021 startet daværende Kommunal- og distriktsdepartementet og de fire hovedsammenslutningene i staten et prosjekt om fremtidens arbeidsliv og stilte seg spørsmålene:
- Hvilke utviklingstrekk kan følge av blant annet pandemien, og hvordan bør/skal disse påvirke fremtidens arbeidsliv?
- Hvilke andre aspekter som arbeidsplass/-sted, ledelse, organisering av arbeidet, arbeidsmiljø, IA-arbeid, bærekraft, innovasjon, mv. kan støtte opp om fremtidens arbeidsliv?
- Hvordan kan formelle rammebetingelser i statlig tariffområde hemme eller fremme fremtidens arbeidsplass, inkl. blant annet en mer utstrakt bruk av hjemmekontor?
Aktuelle rapporter og nettsider om fremtidens arbeidsliv
Nedenfor følger en oversikt over en del rapporter/notater/nettsider som gir et godt kunnskapsgrunnlag for å møte fremtidens arbeidsliv.
De fleste av disse er initiert av staten/DFD og har et spesielt søkelys på statlig tariffområde. Oversikten er ment å gi deg som arbeidsgiver eller tillitsvalgt innsikt og inspirasjon til å jobbe med å videreutvikle arbeidsplassen i tråd med de overordnede føringene i tariffområdet.
De sentrale partene i staten (Akademikerne, LO Stat, Unio, YS Stat og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet) har en arbeidsgruppe for støtte opp om videreutvikling av det statlige tariffområdet. Gruppen arrangerer jevnlig IA-frokostseminarer om temaer som partssamarbeid, arbeidsmiljø, inkludering, sykefravær, frafall mv.; ofte med utgangspunkt i de konkrete oppdragene.