Årets hovedoppgjør har medført store endringer i det statlige lønnssystemet. I dette intervjuet forklarer statens personaldirektør Gisle Norheim og direktør for DFØ, Hilde Singsaas, hvorfor det krever så mye av virksomhetene akkurat i år.
Årets sentrale lønnsoppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene i staten ikke bare forhandlet om kroner, men også teksten i de to hovedtariffavtalene. I forkant av oppgjøret meldte Unio at de ville gå over fra hovedtariffavtalen med LO Stat og YS stat til avtalen til Akademikerne.
Omlegging og forenkling av lønnssystemet i staten
Dette og flere andre faktorer har gjort hovedtariffoppgjøret i år mer komplisert for den enkelte virksomhet. Statens personaldirektør i Kommunal- og distriktsdepartementet, Gisle Norheim, forklarer hvorfor endringene innebærer en så stor omlegging og sier det skyldes flere faktorer:
– Vårens lønnsoppgjør i staten startet med at Unio gikk over fra avtalen med LO og YS til avtalen med Akademikerne. Dette gjør at de uorganiserte blir håndtert på en annen måte i år enn tidligere. Nå følger de uorganiserte det største avtaleområdet i den enkelte virksomhet. Virksomhetene har vært avhengige av medlemslister fra organisasjonene for å kunne betale ut korrekt lønn, både til de organiserte og til de uorganiserte. Dette har noen steder vært krevende, sier han til Arbeidsgiverportalen.
Samtidig innebærer de nye hovedtariffavtalene en omlegging og forenkling av ansiennitetsopprykk i staten.
– I flere år har partene i staten jobbet med å forenkle lønnssystemet med ansiennitetsopprykk i staten. I vårens lønnsoppgjør ble vi endelig enige om et slikt nytt lønnssystem der vi gikk fra 39 lønnsrammer til to lønnsstiger med tilhørende endringer i regelverket knyttet til dette. Der man tidligere hadde fokus på tjenesteansiennitet, er det nå stillingsansienniteten som er viktig i dette nye systemet. Lønnssystemet er nå likt i begge hovedtariffavtalene. I avtalen med LO og YS ble det også gjort endringer i minstelønnen i flere stillingskoder, sier Norheim.
Han sier at man samlet sett trygt kan si at årets lønnsoppgjør innebærer én av de største omleggingene i hovedtariffavtalene i staten på lang tid, og at han er klar over at det krever ekstra innsats fra virksomhetene.
– Disse endringene har medført et stort merarbeid for virksomhetene i staten i år. På sikt vil imidlertid endringene i lønnssystemet bli betydelig enklere å forvalte enn det gamle, sier han.
Utsatt frist for lokale lønnsforhandlinger
For å få utbetalt riktig lønn til riktig tid, og gjennomføre lokale lønnsforhandlinger i virksomhetene, trenger virksomhetene å ha oversikt over nye, korrekte lønnsdata på de ansatte.
Mange virksomheter meldte til sine lønnssystemer og til DFØ at de hadde utfordringer med å få opp alle data til oppstart av lokale lønnsforhandlinger. Derfor bestemte partene i staten seg for å utsette fristen for å gjennomføre lokale lønnsforhandlinger fra 30. oktober til 30. november. Dette ga virksomhetene tid til å få inn korrekte, nye data i lønnssystemet til forhandlingene. Samtidig har dette gitt virksomhetene kortere frister for å få resultatet inn i systemene og utbetalt i 2022.
– Mitt råd er at man forsøker å bli ferdig før 30. november, dersom det er mulig. Dess tidligere man blir ferdige og får lagt resultatet inn i lønnssystemene, jo større er muligheten for at de ansatte får utbetalt resultatet fra de lokale forhandlingene i år, sier Gisle Norheim.
Singsaas: - DFØ gjør alt vi kan for å bidra mest mulig
De siste ukene har DFØ, som kjører lønn for hovedparten av statlige virksomheter, hatt mye kontakt om problemstillingen med virksomhetene som er kunder av DFØ.
– DFØ bistår virksomhetene for at flest mulig skal få gjennomført utbetalingene i 2022, sier Hilde Singsaas, direktør for DFØ, til Arbeidsgiverportalen. Singsaas er klar på at det er et krevende arbeid både for virksomhetene og for DFØ, med knappe frister.
– Det som har vært utfordrende, er å få riktige data fra virksomhetene. Gjennom høsten har vi derfor gjort alt vi kan for å bistå kundene med dette. Neste utfordring blir å få utbetalt resultatet av de lokale lønnsforhandlingene før årsskiftet. Dette er et omfattende arbeid både for virksomhetene og DFØ, og starter normalt flere uker før selve utbetalingen. I og med at fristen for lokale forhandlinger måtte skyves en måned, blir tiden til dette arbeidet svært knapp. Vi har derfor bedt virksomhetene kontakte oss for at vi skal få lagt så gode planer i forkant som mulig. Vi kan ikke garantere at det lar seg gjøre å få alt utbetalt i 2022, men vi skal gjøre alt vi kan for å bidra til å få utbetalt mest mulig, sier Singsaas.
Kan påvirke statsregnskapet
Situasjonen kan potensielt ha konsekvenser for den enkelte ansatte, den enkelte virksomhet og statsregnskapet.
Hvilke konsekvenser har situasjonen for virksomhetenes regnskap?
Statlige virksomheter som ikke klarer å få registrert og utbetalt resultatet av lønnsoppgjøret i 2022, vil isolert sett få et mindreforbruk på budsjettert og regnskapsført lønn. Dersom virksomhetenes mindreforbruk overstiger fem prosent av bevilgningen, kan dette mindreforbruket ha betydning for muligheten til å overføre ubrukt driftsbevilgning til 2023, forklarer Singsaas.
Finansdepartementet har derfor sendt ut et rundskriv der de skriver at virksomheter som ikke klarer å få utbetalt hele eller deler av lønnsoppgjøret i 2022, likevel skal regnskapsføre disse lønnskostnadene i 2022. Pensjonspremien fra Statens pensjonskasse skal også regnskapsføres i 2022.