Statlige virksomheter skal arbeide aktivt med mangfoldsrekruttering for å styrke det inkluderende arbeidslivet i staten.
Mangfold i den statlige personalstyrken gir muligheter for bedre måloppnåelse. Det bidrar også til staten kan yte gode tjenester til alle samfunnsborgere, uansett bakgrunn og livserfaring.
Den statlige arbeidsgiverpolitikken ønsker å bidra til at
- Statlige virksomheter arbeider systematisk og målrettet med mangfold i personalpolitikken og ansetter flere med nedsatt funksjonsevne.
- Statlige etater rekrutterer flere personer med innvandrerbakgrunn
- Statlige arbeidsgivere legger til rette for at lesbiske, homofile, bifile, transpersoner og interkjønnpersoner ikke diskrimineres i ansettelsesprosesser og karriereløp.
Økt rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn
Det er et overordnet mål at statlige etater skal rekruttere flere personer med innvandrerbakgrunn.
Virksomhetene har har nytte av et mangfold i personalstyrken for å oppnå god tjenestekvalitet. Og statens virksomheter må etterleve diskrimineringslovgivningen. De statlige virksomhetene må arbeide systematisk for å utnytte bredden av kompetanse i hele befolkningen når de skal finne frem til og rekruttere kvalifiserte medarbeidere.
Det er krav til statlige virksomheter å kalle inn minst en søker med innvandrerbakgrunn til intervju for hver stilling som utlyses. Forutsetningen er at søkeren er kvalifisert for stillingen. Les mer i Statens personalhåndbok:
Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne
Partene i IA-avtalen har gjennom en av avtalens målsettinger rettet innsatsen mot unge, for å oppnå bedre resultater med hensyn til økt sysselsetting av unge med nedsatt funksjonsevne.
I Norge i dag er yrkesdeltakelsen for personer med nedsatt funksjonsevne lavere enn ønskelig. I følge arbeidskraftundersøkelsen fra SSB, er det rundt 80 000 personer med nedsatt funksjonsevne som ikke får jobb, selv om de ønsker det. Staten har en lavere andel ansatte med nedsatt funksjonsevne enn arbeidslivet for øvrig, men har allikevel hatt en økning i antallet.
I IA-avtalen påpeker partene at det kreves en målrettet innsats under avtalens delmål 1 for å hindre at blant annet personer med nedsatt funksjonsevne skal falle fra arbeidslivet. Det skal i tillegg være et særlig fokus på unge med behov for arbeidsrettet bistand, og som med hensiktsmessig oppfølging og tilrettelegging kan formidles til jobb.
Lover og regler for traineer i staten
I forskrift til statsansatteloven § 6 er det gitt en bestemmelse som pålegger statlige arbeidsgivere å innkalle minst en kvalifisert søker med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV-en til intervju.
Det er ganske strengt avgrenset hvilke søkere som faller inn under denne ordningen.
Videre finnes det i denne bestemmelsen en adgang for arbeidsgiver til å kvalifikasjonsprinsippet, jf statsansatteloven § 3, slik at det er mulig å se bort fra prinsippet om at den best kvalifiserte søker skal tilsettes, dersom det er en person med nedsatt funksjonsevne som er kvalifisert for stillingen.
Inkludering av lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i arbeidslivet
Arbeidsgivere har plikt til å legge til rette for at lhbt-personer skal oppleve arbeidsplassen som inkluderende.
Å ha et LHTB-perspektiv i arbeidslivet handler om at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner ikke diskrimineres i ansettelsesprosesser og karriereløp.
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk trådte i kraft 1. januar 2014.Vernet for LHBT-personer er utvidet til alle samfunnsområder, også arbeidslivet, bare med unntak for personlige forhold.
Statlige virksomheter må redegjøre for likestilling
Statlige virksomheter har en lovpålagt aktivitetsplikt. Denne innebærer at statlige virksomheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme likestilling og hindre all diskriminering, både som offentlig myndighet og som arbeidsgiver.
I tillegg til en aktivitetsplikt har statlige virksomheter en redegjørelsesplikt. Dette innebærer at virksomheter, som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning (eventuelt årsrapport), skal redegjøre i årsberetningen/årsrapporten for hva som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten. Statlige virksomheter som ikke er pålagt å utarbeide årsberetning/årsrapport, skal redegjøre tilsvarende i årsbudsjettet.