Det er liten tvil om at hjemmekontor under pandemien har endret etablerte vaner i virksomhetene i såpass stor grad at det er rimelig å snakke om et «før og nå» for virksomhetens ledere og ansatte, skriver AFI i sin nye rapport Hjemme-borte-Uavgjort.
50 prosent av norske arbeidstakere kan jobbe hjemmefra. Av disse er det 53 prosent som minst ukentlig jobber hjemmefra hele dagen, viser rapporten «Hjemme-borte-Uavgjort» som Arbeidsforskningsinstituttet AFI har gjort på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Arbeidstid brukt på hjemmekontor har imidlertid sunket fra 59 prosent i 2021 til 37 prosent i 2022. I begge år finner vi at mesteparten av det vi kaller hjemmekontor eller annet fjernarbeid utføres fra eget hjem.
18 prosent av arbeidstakerne med hjemmekontor har en skriftlig avtale med arbeidsgiver om dette i 2022. Det er dobbelt så mange som i 2021.
Både i 2021 og 2022 er det omtrent sju av ti (72 prosent) av arbeidstakere med noe hjemmekontor som ønsker å jobbe hjemmefra minst en dag i uken, med en konsentrasjon rundt to dager i uken. De færreste ønsker å jobbe hjemmefra hver dag.
En ny arbeidshverdag for ledere og arbeidsgiver
Flere av hovedfunnene er interessante å se nærmere på av oss arbeidsgivere:
- Virksomhetene opplever nye behov for kontororganisering både teknisk sett og for å ivareta nye arbeidsformer med skjermede soner for konsentrasjonsarbeid i åpne kontorlandskap.
- Virksomhetene har fått behov for å se med nytt blikk på hvordan arbeidsplassen kan gjøres til et sosialt og hyggelig sted der de ansatte ønsker å være.
- Virksomhetene diskuterer hvor mye fleksibilitet de skal tilby, for å fremstå som en attraktiv arbeidsgiver. Her er det ulike behov hos ulike ansatte, og det finnes ikke nødvendigvis et enkelt svar.
- Ledere oppgir at de syntes det er krevende og mer tidskrevende å følge opp ansatte på hjemmekontor. Det er vanskelig å avdekke «hvordan folk egentlig har det».
- Lederne sier at de ikke opplever manglende kontroll som noe vesentlig problem. Rapporten skriver at dette kan sees i sammenheng med at hjemmekontor har drevet frem mer tillitsbasert ledelse.
- Samtlige ledere i rapporten forteller at de har endret syn på hvilke oppgaver som det er mulig å utføre digitalt, og frykter nå i liten grad at «hjemmekontor» er «gjemmekontor».
- Mange ledere har hatt dårlig erfaring med hybride møter, men dette er noe som er under utvikling.
- De fleste arbeidstakerne ønsker å fortsette med hjemmekontor noen dager i uken, og for mange dreier ønsket seg om å kunne jobbe uforstyrret med konsentrasjonsoppgaver
- Funn i rapporten viser at strategisk ledelse i ledergrupper og medvirkning fra ansatte i strategiske utviklingsprosesser er vanskelig å gjennomføre med hjemmekontor, det samme gjelder kreativt arbeid.
- Partssamarbeid og medvirkningsprosesser har ikke endret seg markant. Det viser seg at det digital samhandling har ivaretatt det formelle partssamarbeidet, men at fravær av den uformelle kontakten har gjort de vanskeligste sakene krevende å følge opp.
- Arbeidstakerne opplever at hjemmekontor gir mindre sykefravær og mindre opplevd utbrenthet. Samtidig utfordres grensen mellom arbeidstid og fritid med den økte tilgjengeligheten.
For alle funn og fakta:
Arbeidsforskingsinstituttet (AFI) har på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID), kartlagt omfang, utviklingstrekk og konsekvenser ved arbeid fra hjemmekontor under koronapandemien.
Rapporten presenterer andre del av resultatene fra prosjektet «Kartlegging av omfang, utviklingstrekk og konsekvenser av bruk av hjemmekontor og annet fjernarbeid», som forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI utfører på oppdrag fra Arbeids og sosialdepartementet (ASD). Forskerne skriver at det er behov for mer kunnskap om utviklingen og konsekvensene av hjemmekontor for arbeidstakere og virksomheter på lengre sikt.
Første del: Hjemmekontor: Utbredelse og sentrale kjennetegn våren 2021 (oslomet.no)