Sjekk ut vår ordliste om lønnsforhandlinger.
| Begrep | Forklaring |
|---|---|
| Frontfag | Det norske forhandlingssystemet er basert på ideen om at lønnsveksten i landet ikke skal være større enn konkurranseutsatt sektor kan tåle. Forhandlingene for de mest konkurranseutsatte sektorene forhandles derfor først, og blir retningsgivende for hva man kan forvente å oppnå de andre områdene. De områdene som forhandles først (industrioverenskomsten mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO)) betegnes derfor som frontfag. |
| Generelle tillegg | Lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel individuelle eller gruppevise tillegg. |
| Hovedoppgjør | Hovedtariffavtalene løper for to år om gangen. De årene avtalen utløper, forhandles det både om økonomi og om de andre bestemmelsene i avtalen. Dette kalles hovedoppgjør. Det året det ikke er hovedoppgjør brukes betegnelsen mellomoppgjør. |
| Hovedtariffavtale | En hovedtariffavtale er definert som en tariffavtale om generelle lønns- og arbeidsvilkår (tjenestetvistloven § 11). Hovedtariffavtalene i staten er landsomfattende tariffavtaler som inngås mellom staten og hovedsammenslutningene for to år om gangen. I tillegg til bestemmelser om lønn og lønnsforhandlinger, inneholder avtalen bestemmelser om blant annet arbeidstid, permisjoner og ferier. |
| Hovedsammenslutningene | En hovedsammenslutning er en betegnelse for en sammenslutning av ulike fagforbund eller landsforeninger som deler de samme politiske og faglige syn og verdier. I staten er det LO Stat, YS stat, Unio og Akademikerne som omtales som hovedsammenslutningene (HS). |
| Lønnsglidning | Lønnsglidning blir beregnet som forskjellen mellom den lønnsøkningen som blir avtalt for en periode gjennom et tariffoppgjør og den lønnsøkningen som faktisk skjer i den samme perioden. Forskjellen inneholder for eksempel lønnsutvikling gjennom lokale tillegg ut over sentralt avtalt pott og tillegg gitt gjennom forhandlinger på særlig grunnlag gjennom året. |
| Lønnsmasse | Summen av den årlige grunnlønnen til en nærmere definert gruppe arbeidstakere. |
| Mellomoppgjør | Tariffoppgjøret i året mellom to hovedoppgjør. I mellomoppgjøret forhandles det oftest først og fremst om økonomi. |
| Overenskomst | Begrepet overenskomst benyttes i denne sammenhengen om en avtale der partene ikke bare står til ansvar overfor hverandre, men også overfor dem de representerer. |
| Overheng | Overheng er en betegnelse på hvor mye lønnsnivået ved slutten av året ligger over gjennomsnittsnivået for hele? året. Overheng beregnes for å kunne sammenligne lønnsutviklingen fra år til år mellom ulike grupper |
| Pott | Det beløpet eller den prosentsatsen som er satt av til et bestemt formål, for eksempel lokale forhandlinger. |
| Pro rata | Pro rata betyr bokstavelig «per hode» eller «per del». Hvis en gruppe har fått like stor prosentvis andel av potten som den samme gruppen utgjør av den lønnsmassen potten er beregnet fra, sier man ofte at de har fått pro rata. |
| Reallønnsvekst | Lønnsvekst etter at prisstigningen er trukket fra. |
| Særavtale | En særavtale er definert som en tariffavtale om lønns- og arbeidsvilkår som ikke omfattes av hovedtariffavtalen i tjenestetvistlovens § 11. Det er forhandlingspartene (i staten KMD og HS-ene som blir enige om hva som skal avtales i en hovedtariffavtale og hva som skal avtales i en særavtale. Det skilles mellom en særavtale som er inngått mellom partene enten sentralt eller lokalt, og som regulerer bestemmelser for avgrensede grupper eller situasjoner. |
| Tariffavtale | En skriftlig avtale som er inngått mellom partene om lønns- og arbeidsvilkår |
| Teknisk beregningsutvalg | Et utvalg som oppnevnes av Arbeids- og sosialdepartementet, og som er sammensatt av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i tillegg til Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Utvalget skal legge fram et best mulig tallgrunnlag for å bidra til enighet mellom partene om det faktiske økonomiske forhold som legges til grunn for forhandlingene. |
| Økonomisk ramme | Uttrykk som betegner den totale kostnaden ved et lønnsoppgjør, herunder lønnstillegg, overheng og lønnsglidning. |