Statens sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2017

Denne sykefraværsstatistikken gjelder for ca. 160 000 tilsatte i det statlige tariffområdet, og må ikke forveksles med tallene som Statistisk sentralbyrå presenterer for staten (disse inkluderer blant annet helseforetakene). 

Sykefraværsprosenten = antall tapte dagsverk på grunn av sykefravær i prosent av mulige dagsverk.

Datagrunnlag for statistikken: Om lag 11-12 uker etter utløpet av hvert kvartal mottar Difi statistikk fra SSB om sykefravær i statlig sektor (det statlige tariffområdet, omfatter ikke statlig eide foretak osv). Statistikken har to kilder:

1. SSBs Sykmeldingsregister som omfatter alt legemeldt fravær.
2. Utvalgsundersøkelse til 10 000 utvalgte bedrifter (herunder statlige) om egenmeldt fravær.

Egenmeldt fravær rapporteres derfor kun på overordnet nivå. Legemeldt fravær rapporteres på departementsnivå og for departementsområder. (Kilde til tabeller og figurer er SSB.)

Utviklingen i sykefraværet det siste året

For det statlige tariffområdet ser vi for 4. kvartal 2017 en oppgang i det totale sykefravær på nesten 0,4 prosentpoeng i forhold til samme kvartal i 2016. Det egenmeldte sykefraværet holder seg noenlunde konstant på litt under 0,7 prosent. Økningen, på aggregert nivå, er derfor å finne i det legemeldte fraværet.

Figur 1a: Sykefraværet totalt (både legemeldt og egenmeldt) i arbeidslivet og i staten for 4. kvartal 2016 og 4. kvartal 2017. Prosent.

Figur 1b: Sykefraværet i staten totalt, fordelt på legemeldinger og egenmeldinger, for 4. kvartal 2016 og 4. kvartal 2017*. Prosent.

(*avrunding oppover for både legemeldt og egenmeldinger i 2017 gir 0,1 prosentpoeng differanse for staten i figur 1a og b.)

I staten har vi ikke sesongjusterte tall, mens det har SSB og NAV. Sesongjusterte tall ”fjerner” effekten av at sykefraværet varierer mellom kvartalene. Tapte dagsverk i kvartalet er betydelig større i vinterhalvåret.

*"Burde vært", refererer til 20 prosent nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2001, som er målet for IA-avtalen. 

Sykefravær i forhold til kjønn og alder

Generelt er sykefraværet blant kvinner høyere enn hos menn, og sykefraværet øker med økende alder. Kjønns- og alderssammensetningen i virksomhetene påvirker dermed sykefraværsprosenten.

Som det går fram av figuren nedenfor, som viser legemeldt fravær, har kvinner klart høyere sykefravær enn menn. Vi ser at sykefraværet blant menn er stabilt, mens det er en oppgang på 0,6 prosentpoeng blant kvinner. 

Figur 2: Legemeldt sykefravær 4. kvartal 2016 og 2017 blant kvinner og menn i staten. Prosent.

Figuren under viser hvordan det legemeldte sykefraværet betinges av kjønn og alder. Vi ser at sykefraværet i 4. kvartal i 2017 er relativt stabilt blant menn i alle aldre, mens det er en oppgang blant kvinner i alle aldre.

Figur 3: Legemeldt sykefravær for menn og kvinner i alle departementsområdene og tre aldersgrupper 4. kvartal 2016 og 4. kvartal 2017. Prosent.

Sykefravær etter departementsområder

Sykefravær i departementene

Tabell 3: Fordeling og utvikling i legemeldt sykefravær blant alle ansatte i departementene. Prosent.

Sykefravær i departementsområdene og i departementene for hele 2017

Tabell 4: Legemeldt sykefravær i departementsområder og i departementene for 2017 som helhet. Prosent.

Noen departementer opplever forskjeller mellom egne tall og de tallene vi får fra SSB. Vi tar utgangspunkt i SSBs tall for å kunne sammenligne med arbeidslivet for øvrig.

Les mer om statistikken (SSB).

Spørsmål kan rettes til Simen Hustad.