Lov- og regelverk for studenter i praksis

Hvilket juridisk handlingsrom har arbeidsgivere som ønsker å ta inn en student i praksis innenfor dagens lov- og avtaleverk?

For utdanningsinstitusjonene reguleres studentpraksis av universitets- og høyskoleloven, dens forskrifter, samt lokale bestemmelser hos utdanningsinstitusjonene.

Praksisstudenter defineres ikke som arbeidstakere

Studenter i praksis defineres ikke som arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand, selv om de er omfattet av store deler av loven. Det betyr at statsansattelovens regler om ansettelsesprosess, og kravet om hjemmel for midlertidighet, ikke gjelder for slike praksisopphold.

Ulønnet praksisopphold

Denne veiledningen om studenter i praksis forutsetter at statsforvaltningen skal ta i mot studenter på ulønnet praksisopphold og at det er en del av et formelt studium. Det skal være et tydelig opplæring eller kvalifiseringsformål, og praksisoppholdet skal gi mulighet for studiepoeng.

Jo lenger praksisperioden varer, og jo mer studenten utfører ordinære arbeidsoppgaver på linje med andre ansatte, kan man stille spørsmål om dette dreier seg om «gratisarbeid».

En slik kritikk vil særlig ramme ulønnede praksisopphold som ikke inngår som del av et studium.

Må tegne praksisavtale mellom studieinstitusjon og virksomhet

For denne type praksisopphold fremgår det av studietilsynsforskriften, § 2-2 9. ledd, at det skal tegnes en praksisavtale mellom studieinstitusjonen og virksomheten som er praksissted.

Eksempel på praksisavtale fra Universitetet i Oslo

Det stilles imidlertid ikke noen krav til hva en slik avtale skal inneholde. I en merknad til bestemmelsen står det likevel at avtaler skal inneholde en beskrivelse av partenes rettigheter og plikter og at «avtaler skal regulere den faglige gjennomføringen av praksis og andre forhold som er av betydning for studentenes læringsutbytte og for kvaliteten i praksisoppholdet».

Merutgifter til transport og losji

Hvem som skal dekke merutgifter til transport og losji i forbindelse med praksis som gjennomføres langt fra studiestedet er ikke særskilt regulert i lov eller forskrift.

Det er vanlig at studentene selv dekker utgifter til livsopphold, inkludert kost, losji og transport til og fra studiestedet. Dette gjelder også når utdanningen foregår på et annet sted enn studiestedet.

Institusjonene står imidlertid fritt til å tilby studentene å dekke noen av ekstrakostnadene. Noen gjør allerede det, og dette er grunnen til at ulike utdanninger og institusjoner har forskjellige løsninger på dette området i dag.

Forsikringsrettigheter

Studenter i praksis vil normalt ha samme forsikringsrettigheter som ordinære arbeidstakere.

I henhold til yrkesskadeforsikringsloven og skadeerstatningsloven er studenter å regne som arbeidstakere når de er i praksis, og arbeidsgiveren deres er virksomheten der studenten er i praksis.

Ettersom staten er selvassurandør, kan ikke statlige universiteter og høyskoler tegne private forsikringer. Staten dekker et eventuelt erstatningsansvar selv. I henhold til folketrygdloven er studenter ved universiteter eller offentlige høyskoler yrkesskadedekket. De har dermed rett til yrkesskadedekning også i forbindelse med arbeid på undervisningsstedet i undervisningstiden og på laboratorier og lignende. Dersom studenter får skader som ikke er omfattet av reglene i folketrygdloven, kan staten i bestemte tilfeller likevel være erstatningsansvarlig. Kilde: Folketrygdloven, 1997, Kap. 13

Oppdatert: 28. januar 2022

Fant du det du lette etter?

Nei

Det beklager vi!

Tilbakemeldingen din er anonym og vil ikke bli besvart. Vi bruker den til å forbedre nettsidene. Hvis du vil ha svar fra oss, ta kontakt på telefon, e-post eller kundesenter på nett.