Skatteetaten tar grep i et presset arbeidsmarked og tester ut «omvendt referansesjekk» i rekrutteringsprosessen. Se hvordan de gjennomfører og markedsfører tiltaket.
Tall fra NAV viser ny rekord i antall registrerte ledige stillinger. Dette kombinert med lav arbeidsløshet, gjør det vanskelig for virksomheter å få tak i den kompetansen de trenger. At det er kamp om kandidatene har vi også tidligere sett fra resultatene i Statens arbeidsgiverbarometer 2021, hvor det viser seg at det særlig er vanskelig å få tak i kritisk kompetanse.
Sjekk ut kampanjen som Skatteetaten laget for «omvendt referansesjekk»:
«Omvendt referansesjekk» for å få tak i kompetanse
Skatteetaten med litt over 7000 ansatte er en av statens største arbeidsplasser og rekrutterer mange nye medarbeidere i løpet av et år. De jobber kontinuerlig med sine rekrutteringsprosesser, og i disse dager kjører de en rekrutteringskampanje for å få tak i mange nye IT-hoder, i tillegg til annen kompetanse som jurister,- og økonomer. For å stå sterkere i konkurransen prøver de nå ut noe de kaller en «omvendt referansesjekk».
Arbeidsgiverportalen har tatt en prat med Grete Hamran og Hanne Revholt, som er ansvarlige for rekruttering i Skatteetaten, for å høre mer om tiltaket «omvendt referansesjekk».
Vil vise søkerne hvem de er
Grete Hamran og Hanne Revholt forteller at det er krevende å rekruttere når arbeidsmarkedet er stramt og når alle ser etter den samme kompetansen.
— Vi må skille oss ut for å være en attraktiv arbeidsgiver. Vi tester derfor ut et nytt tiltak i noen av våre rekrutteringsprosesser, «omvendt referansesjekk», som innebærer at en søker kan få kontaktinformasjon til noen av medarbeiderne i Skatteetaten og kan gjennomføre en egen referansesjekk, sier Revholt.
— Å vise frem at arbeidsplassen er et bra sted å jobbe, er viktig for å tiltrekke ny arbeidskraft. I stillingsannonsene der vi tester ut dette oppgir vi derfor at sluttkandidater får hente inn «omvendt referansesjekk» hos medarbeidere som allerede jobber i Skatt, fortsetter Hamran og Revholt.
— For eksempel kan en søker til en stilling innen UX-design snakke med en annen UX- designer i etaten, og høre om hvordan jobbhverdagen ser ut fra en potensiell fremtidig kollega, sier Hanne Revholt.
Eksempel fra en av Skatteetatens stillingsannonser hvor «omvendt referansesjekk» blir presentert:
Hvordan foregår omvendt referansesjekk?
Skatteetaten ønsker en uformell og autentisk samtale mellom kandidater som søker på nye stillinger og ansatte som gir omvendt referanse. De har derfor ikke lagt noen føringer eller opplæring for medarbeidere som gir omvendt referanse, og det er selvsagt frivillig for medarbeiderne å takke ja til å stille som referanse, forteller Hamran og Revholt.
Det er rekrutterende leder som selv finner medarbeidere som kan være relevante referanser og som kan kontaktes av kandidater som er i sluttprosess av rekrutteringen. Etter dette er det søker som kontakter oppgitte referanse. Skatteetaten har så langt ikke fått evaluert ordningen, ettersom den er helt i startfasen. Men det har vært mye oppmerksomhet rundt «omvendt referansesjekk”, blant annet på LinkedIn. Hamran forteller at kampanjefilmen er blitt oversatt til engelsk og den er delt med andre internasjonale skatteadministrasjoner.
Arbeidsgiverportalen følger tiltaket
Skatteetaten er spente på resultatene og erfaringene fra «omvendt referansesjekk». Arbeidsgiverportalen vil følge med videre og tar en ny prat med Hanne og Grete etter prøveperioden er over.