Reiser utenlands

Det er nærmeste leder som godkjenner reisen. Alle utenlandsreiser, selv de av rutinemessig karakter, skal godkjennes.

For reiser i utlandet gjelder utenlandsregulativet fullt ut de første 28 dagene.

For reiser som varer ut over 28 dager skal man fra dag 29 redusere satsen for dekning av utgifter til kost med 25 prosent. Det vil si at satsen som legges til grunn er 75 prosent av den satsen som er fastsatt for det landet eller byen man oppholder seg i.

Dette gjelder i to måneder, og kan i spesielle tilfeller ytterligere utvides med 3 måneder. Dette betyr at avtalen kan gjelde for reiser inntil 6 måneder. (28 dager + 2 mnd + 3 mnd = 6 mnd). Se utenlandsavtalen § 1.

Med 28 dager menes sammenhengende opphold på samme sted med omtrent samme utgifter til kost og overnatting. Det regnes ikke som nytt opphold fordi man har avbrekk på grunn av for eksempel avspasering, ferie eller langhelg. Det regnes heller ikke som nytt oppholdssted hvis man flytter overnattingssted innen samme område.

Et sammenhengende opphold kan dekke flere oppdrag.

Reisetid på utenlandsreiser regnes fra når du starter reisen og i antall timer. 

På reiser utenlands gis det et kompensasjonstillegg som skal kompensere for fravær fra hjemmet. Kompensasjonstillegget er i 2024 614 kroner per døgn utover 12 timer. 

Kompensasjonstillegget styres av reisens lengde. Det beregnes for hele reisen fra avreise arbeidssted/bosted til retur arbeidssted/bosted.  

Tillegget er skattepliktig. Det betyr at det skal behandles som lønn, gir rett til feriepenger og er grunnlag for beregning av arbeidsgiveravgift. 

Når reisen forlenges av personlige forhold, bortfaller kompensasjonstillegget for denne delen av reisen. 

I tillegg får du kompensasjon for reisetid. Det er reisetid utenom den vanlige arbeidstiden som den ansatte kan få kompensasjon for.  

Nytt i avtale som gjelder fra 1. januar 2022: For reisetid utenom ordinær arbeidstid og på fridager og helligdager kompenseres time for time.  

Den ansatte får kompensasjon for godkjent reisetid gjennom fritid eller utbetaling av timelønn. Opparbeidet reisetid blir som hovedregel gitt som fritid, men kan etter avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker utbetales med timelønn. 

Arbeidstaker i ledende stilling, i særlig uavhengig stilling eller som har særskilt kompensasjon for reisetid, får ikke kompensert reisetiden. Dette fremgår av særavtalen i den enkelte virksomhet.

For nærmere opplysninger om arbeidstid utenlands, se Statens personalhåndbok 10.24

Ansatte som reiser på oppdrag fra staten får dekket utgifter til måltider, såkalt kost. Måltidene blir regnet ut ifra en kostsats for frokost, lunsj og middag. En lunsj behøver ikke å bestå av varm mat. Mellommåltider (frukt, småkaker, kjeks med mer) er ikke å regne som lunsj. Ansatte som mener at måltidet ikke er et fullverdig måltid må ta dette opp med sin arbeidsgiver. 

Kostgodtgjørelsen blir regnet ut ifra:

• Når du starter reisen og i antall timer
• Den ansatte blir trukket i kost hvis hen blir påspandert måltider på reisen eller om frokost er inkludert i hotelloppholdet. For reiser utenlands er trekket på
• 20 prosent for frokost, av døgnsatsen i vedkommende land
• 30 prosent for lunsj, av døgnsatsen i vedkommende land
• 50  prosent for middag, av døgnsatsen i vedkommende land
• Det foretas måltidstrekk når kost er inkludert i billettutgiftene

Etter utenlandsavtalen har man krav på et fast beløp for hvert enkelt land som fremgår i et vedlegg til avtalen.

• For reiser kortere enn 6 timer: Utgifter til kost dekkes ikke.
• For reiser mellom 6 – 12 timer tur-retur, får man 50 prosent av det faste beløpet for det landet som besøkes, se statens satser utenlands
• For reiser fra og med 12 timer tur-retur, dekkes full kost for vedkommende land.
• For reiser som varer utover hele døgn, dekkes kost tilsvarende etter b) eller c) i avtalen.
• Ved opphold i flere land i løpet av 24 timer, skal man benytte kostsatsen for det landet man oppholder seg lengst i.

Skatteetaten har foretatt en tredeling av dekning av utgifter til kost knyttet til hvordan du bor. Pensjonatsatsen og brakkesatsen er lavere satser. Dette kan skatteetaten og kemnerkontoret gi opplysninger om.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for overnatting.

Den store forskjellen på innlandsavtalen og utlandsavtalen er at den ansatte ikke får et ulegitimert tillegg når hun overnatter privat i utlandet. I utlandet blir utgifter til overnatting dekket etter regning. Utgiftene til overnatting skal holdes innenfor en forsvarlig kostnadsramme. 

For å regnes som overnatting på reise, må den ansatte ha hatt arbeidsfri og overnattet. Det er ikke nok at reisen har vart i mange timer, og at reisen er avsluttet om natten. Dersom reisens endepunkt er egen bopel er det ikke en overnattingsreise, med mindre du for eksempel kommer sent hjem fra en reise med tog eller båt og har hatt sovekupé eller lugar.

Skattesatsene på godtgjørelse for utgifter til overnatting, bruk av egen bil og andre utgifter ved reise, varierer.  Se Skatteetatens sider.

Ved opphold utenfor EØS-området dekker den enkelte virksomhet nødvendige utgifter til behandling av sykdom og/eller skade for statens regning. Staten dekker også legitimerte utgifter til eventuell hjemtransport som ikke blir dekket av folketrygden eller andre ordninger.