Mange ansatte i staten ønsker fleksible løsninger rundt hvor de fysisk kan jobbe. Her får du som arbeidsgiver en oversikt over muligheter og utfordringer knyttet til ulike løsninger som blant annet hjemmekontor og arbeid i utlandet.
Arbeid fra virksomhetens adresse
I statens standard arbeidsavtale, er arbeidsstedet virksomhetens kontoradresse. Dersom virksomheten har flere kontoradresser bør det spesifiseres i arbeidsavtalen hvilke av disse som er den ansattes arbeidssted.
Den ansatte er som utgangspunkt forpliktet til å møte opp for å utføre sitt arbeid på det avtalte arbeidstedet. Arbeidsgiver og arbeidstaker har likevel avtalefrihet til å avtale at arbeidet kan utføres fra andre steder enn virksomheten kontoradresse(er).
Arbeidsgiver kan også, med grunnlag i arbeidsgivers styringsrett, i noen tilfeller pålegge en ansatt å arbeide fra et annet sted midlertidig eller permanent.
Arbeidet utføres fra ansattes eget hjem (hjemmekontor)
Dersom ansatte ønsker å arbeide hjemmefra, og dette ikke er arbeid som kan kategoriseres som kortvarig eller sporadisk, må du som arbeidsgiver inngå en egen avtale om hjemmearbeidet som blant annet skal si noe om:
- omfanget av hjemmearbeidet
- arbeidstid for hjemmearbeidet
- forventet varighet
- eiendomsrett, drift og vedlikehold av utstyr mv.
Dette reguleres av den såkalte hjemmekontorforskriften som fastslår at arbeidsmiljøloven gjelder (med de presiseringer som følger av forskriften) for arbeid i eget hjem. Forskriften gir ikke en uttømmende regulering av alle forhold knyttet til hjemmearbeid, og regulerer heller ikke selve adgangen til å kreve eller å pålegge hjemmekontor.
Som arbeidsgiver bør du i avtalen om hjemmekontor avklare om hjemmekontor også skal være arbeidstakers faste arbeidssted eller ikke. Det vil ha innvirkning på om arbeidstaker har rett til å få dekket reiseutgifter etter særavtale om dekning av utgifter til reise og kost innenlands. Dette vil for eksempel kunne gjelde når du som arbeidsgiver må be den ansatte komme inn på et fysisk møte.
Endringer i hjemmekontorforskriften
Fra 1. juli 2022 be det gjort følgende endringer i hjemmekontorforskriften, som innebærer:
- at forskriften gjelder arbeid som utføres i arbeidstakers eget hjem (hjemmekontor) som ikke er «kortvarig eller sporadisk». Forskriften vil fortsatt kun gjelde arbeid i ansattes eget hjem og ikke andre typer fjernarbeid, som for eksempel arbeid fra hytta, på toget på vei til jobb eller på reiser pålagt av arbeidsgiver.
- et unntak fra kravet til skriftlig avtale der hjemmearbeid skyldes at myndighetene pålegger eller anbefaler dette, som for eksempel under pandemien. Som arbeidsgiver kan du i slike tilfeller i stedet gi informasjon etter drøftinger med tillitsvalgte.
- en tydeliggjøring av at krav til det psykososiale arbeidsmiljøet også gjelder når ansatte jobber på hjemmekontor.
- at det fortsatt vil være opp til arbeidsgiver, ofte i dialog med de ansatte, å avgjøre hvilket utstyr som hører til arbeidsplassen og som er nødvendig for at ansatte kan utføre sitt arbeid.
- at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre tilsyn med forskriften. Dette innebærer ikke at Arbeidstilsynet skal føre tilsyn i ansattes hjem, men at tilsyn gjennomføres på annen måte.
- at de samme reglene for arbeidstid skal gjelde ved hjemmekontor som ved arbeid på arbeidsplassen.
Arbeid som utføres fra andre steder enn eget hjem
Dersom ansatt ønsker å jobbe fra for eksempel hytta, på vei til jobb eller under reiser pålagt av arbeidsgiver, må dette avtales konkret med arbeidsgiver. Arbeid som utføres andre steder enn fra virksomhetens kontoradresse eller fra ansattes hjem er uansett omfattet av arbeidsmiljøloven så langt den passer.
Arbeid utført fra utlandet
Pålagt arbeid i utlandet
Dersom du som arbeidsgiver pålegger en ansatt å arbeide fra utlandet i en kortere eller lenger periode, gir Statens personalhåndbok pkt. 10.24. en oversikt over hvilke regler som gjelder. Helt generelt står det her følgende:
KMD (nå KDD) og hovedsammenslutningene er enige om at hovedtariffavtalens materielle lønns- og arbeidsvilkår skal danne grunnlaget for de vilkår som skal gjelde ved tjeneste i utlandet. Statlige ledere på lederlønnskontrakt og dommere med særskilt kontrakt omfattes ikke av retningslinjene. Når disse ansatte tjenestegjør i utlandet, må den enkeltes kontrakt suppleres med bestemmelser hentet fra disse retningslinjene
Ansattes lønn og øvrige arbeidsvilkår er i utgangspunktet uendret når oppholdet er av mindre enn en måneds varighet. Statlige ledere på lederlønnskontrakt og dommere med særskilt kontrakt omfattes ikke av retningslinjene i SPH punkt 10.24. Når disse arbeidstakere tjenestegjør i utlandet må den enkeltes kontrakt suppleres med bestemmelser hentet fra retningslinjene.
Dersom arbeidsstedet skal være i utlandet og vare mer enn en måned, skal dette arbeidsstedet inntas i eksisterende eller ny arbeidsavtale. Minimumskravene til hva arbeidsavtalen skal inneholde kommer frem av aml. § 14-6, jf. også § 14-8 om endringer i arbeidsforholdet. Kravet om egen arbeidsavtale gjelder ikke ved tjeneste i utlandet for kortere tid enn en måned.
Arbeid i utlandet etter ansattes ønske
Flere arbeidsgivere får spørsmål fra sine ansatte om muligheten for å utføre arbeid i utlandet for en kortere eller lenger periode. Det er ingen felles statlig policy eller føringer om hvor hjemmearbeid eller fjernarbeid kan være lokalisert, slik at det blir opp til virksomheten selv å regulere dette.
Dette betyr også at du som arbeidsgiver kan innvilge ansattes ønske om å arbeide fra et sted i utlandet. Det vil også være opp til deg som arbeidsgiver å vurdere risiko ved å tillate at arbeid utføres i utlandet.
Som hovedregel vil retningslinjene som gjelder for ansatte beskrevet i SPH punkt 10.24, ikke omfatte ansatte som selv ønsker å utføre arbeid fra et eget valgfritt sted i utlandet. Aksepterer du som arbeidsgiver en slik løsning, må derfor alle relevante forhold knyttet til det å arbeide fra utlandet reguleres i en egen arbeidsavtale mellom arbeidsgiver og den ansatte.
Arbeid utført fra utlandet - noen særskilte forhold
- Forsikring: Ansatte på tjenestereise, eller som er fast stasjonert i utlandet, er dekket av yrkesskadeforsikringen i staten, jf SPH 4.3.1. Videre er disse ulykkesforsikret 24 timer i døgnet, jf SPH 9.24.
Når arbeidstaker ønsker å arbeide fra et sted i utlandet etter eget ønske, og betaler reisen selv og ikke på arbeidsgivers regning, vil den ansatte være dekket av rettighetene beskrevet i HTA § 23 Gruppeliv og § 24 Yrkesskade. Yrkesskadedekningen forutsetter at arbeidsgiveren plikter å betale arbeidsgiveravgift eller at den ansatte er medlem i folketrygden. Forsikring etter særavtalen om dekning av utgifter til reise og kost utenfor Norge, jf SPH 9.3 og særavtale om forsikrings- og erstatningsordninger for statsansatte på tjenestereise og ved stasjonering i utlandet, jf SPH 9.24. vil derimot ikke gjelde. Det anbefales derfor at arbeidstakeren tegner egen privat reiseforsikring.
- Folketrygd: Ved arbeid i utlandet uansett årsak og lengde på oppholdet, vil en ansatt i utgangspunktet være medlem av den norske folketrygden så lenge vedkommende er ansatt i staten, jf. folketrygdloven § 2-5, første ledd bokstav a. For ytterligere informasjon om trygdemedlemskap og avgiftsforpliktelser ved arbeid i utlandet, se
Hjemmekontor og medlemskap i folketrygden - nav.no
- Skatt: Midlertidige opphold i utlandet opphever som regel ikke ansattes skattemessige bosted i Norge og lønnsinntekt opptjent ved arbeid utført i utlandet er i utgangspunktet skattepliktig til Norge. Du som arbeidsgiver vil bare unntaksvis få skatteplikt etter lokale, nasjonale regler for kortvarig arbeid utført av en ansatt fra utlandet. Avhengig av lokale regler og skatteavtaler Norge har inngått, kan du derimot ha plikt til å registrere virksomheten i arbeidsgiverregisteret og den ansatte i ansattregisteret i det landet arbeidet utføres fra. For ytterligere informasjon om skatt og arbeid fra utlandet Skatteplikt til Norge.