En embetskvinne eller embetsmann har en høyere stilling innen administrasjonen i en stat.
Statens embetsmenn utgjør en spesiell gruppe arbeidstakere.
Hvilke stillinger som er embeter er regulert av Grunnloven § 22. I tillegg kan de enkelte fagdepartement bestemme hvilke stillinger innenfor sitt ansvarsområde som skal være embeter.
Embetsmenn skal som hovedregel utnevnes fast i embetet, men kan i henhold til statsansatteloven § 14 nr 1 a konstitueres
- når embetsmannen bare trengs for et begrenset tidsrom eller for å utføre et bestemt oppdrag
- når embetet ennå ikke er fast organisert, eller arbeidsområdet eller virkekretsen er planlagt endret
- når embetsmannen skal gjøre tjeneste i stedet for en annen (vikar), eller for en periode på inntil seks måneder
To typer embetsmenn
Grunnloven § 22 inneholder en todeling av gruppen embetsmenn. Forskjellen er blant annet hvordan de kan avskjediges.
Statsminister og statsråder
Statsministeren, statsråder og statssekretærer, samt gruppen embetsmenn som er ansatt ved Statsministerens kontor, i departementene, i diplomatiet eller konsulatvesenet, finner du i § 22 første ledd.
Andre slike embetsmenn er sivile overøvrighetspersoner som statsforvaltere, sjefer for regimenter og andre militære korps, kommandanter på festninger og høystbefalende på krigsskip.
Denne gruppen kan avskjediges administrativt, det vil si ved kongelig resolusjon, og ved dom, gjerne omtalt som «avsettelige embetsmenn».
Forsvaret, domstolen og politiet
I § 22 andre ledd finner vi embetsmenn som bare kan avsettes ved dom, de «uavsettelige embetsmenn». Den andre gruppen omfatter alle andre embetsmenn, inkludert dommere og blant annet flere etatsledere, noen av Forsvarets embetsmenn, embetsmenn i påtalemyndigheten (med unntak av Riksadvokaten) og politiet.
Det er bare Kongen som kan utnevne embetsmenn, fast eller på åremål. Med et begrenset unntak er det også bare Kongen som kan konstituere embetsmenn (midlertidig).
Embetsmenn i utenrikstjenesten og i Forsvaret kan bli pålagt beordringsplikt, gjerne omtalt som flytteplikt (utenrikstjenesten) eller plikt til å la seg disponere til stilling i Norge og i utlandet (Forsvaret).