Ofte stilte spørsmål om beredskapsvakt

Nei, du må ikke forhandle om å innføre en beredskapsvakt, men behovet skal drøftes med tillitsvalgte (HTA § 17 pkt 1).

For beredskapsvakt som skal utføres til ulike tider av døgnet, skal det utarbeides arbeidsplaner/ vaktplaner som viser arbeidstid og fritid, for. Arbeidsplaner skal etter hovedavtalens § 18 e) drøftes med de tillitsvalgte.

Beregnet tid er det antall timer man er i beredskap delt på det deletallet som er besluttet for den aktuelle beredskapsvaktordningen. For det statlige tariffområde skal deletallet være 5 om ikke arbeidsgiver og de tillitsvalgte blir enig om et annet deletall.

Hvis virksomheten ønsker å benytte et annet deletall enn 5 må dette forhandles og avtales med de tillitsvalgte (§ 17 pkt 1). Det bør skrives protokoll om resultatet hvis man blir enig om noe annet enn 5 som deletall.

Det avtales med de tillitsvalgte hvordan beredskapsvakten godtgjøres.

Blir man ikke blir enig i forhandlingene beregnes beredskapsvakt i forholdet 1: 5 og skal godskrives som arbeidstid.

Du må også oppnå enighet med den 4. fagforeningen. Alle som er part i en tariffavtale må delta i forhandlinger som har hjemmel i HTA. Dersom det ikke oppnås enighet mellom partene gjelder vanlige tvisteløsning – ref HTA pkt 2.2.

Ja, du kan godt ha uformell kontakt med tillitsvalgte. Vær tydelig på formell og uformell kontakt. Noe annet kan skape misforståelser og frustrasjon. Dersom det er flere administrative nivåer involvert er det også viktig å være koordinert mellom disse nivåene så ledelsen samlet sett ikke gir forvirrende signaler.

Det er viktig å være tydelig på hvem som ivaretar partsrettighetene i de aktuelle forhandlingene.

Dette gjelder generelt når du har dialog med tillitsvalgte.

Det kan avtales med de tillitsvalgte at beredskapsvakten skal godtgjøres økonomisk i stedet for å regnes med i den alminnelige arbeidstid. Arbeidsplanene må ivareta ukentlig hviletid.

Det kan også avtales en kombinasjon der noe av den beregnede tiden kompenseres økonomisk og noe regnes med i den alminnelige arbeidstid. Det skal framkomme av arbeidsplanene hvordan andelen av beregnet tid skal avspaseres.

Dersom det aktive arbeidet kan utføres fra der den ansatte oppholder seg, og det ikke er behov for å reise til arbeidsplassen, skal arbeidet kompenseres som overtid for den tiden arbeidet tar og med vanlige avrundingsregler – det vil si 30 minutter avrundes til en time og 29 minutter telles ikke.

Dersom det er behov for å fysisk rykke ut skal det utbetales overtid for minimum to timer – ref HTA § 13 pkt 6. Om arbeidet tar mer enn to timer skal dette kompenseres på vanlig måte med overtidsgodtgjørelse.

Hva som innebærer aktivt arbeid som skal kompenseres særskilt og hvordan det aktive arbeidet skal dokumenteres avgjøres lokalt.

Det følger av hovedtariffavtalene (vedlegg 4 og 5) at «Forutsigbare tillegg, avtalt i tariffavtale, for arbeid som forekommer regelmessig igjennom året og som er vederlag for arbeid i ordinær stilling er pensjonsgivende». 

Husk at vaktkompensasjon kan være pensjonsgivende og at virksomheten må innberette den enkeltes pensjonsgivende inntekt.

En ansatt skal kompenseres etter oppsatt tjenesteplan, jmf HTA § 11 nr. 1. Dersom en ansatt er syk når han eller hun skulle hatt vakt, har den ansatte krav på samme kompensasjon som om vakten ble gjennomført.

Ved langtidssykemelding får den ansatte full lønn fra virksomheten i hele sykepengeperioden (49 uker og 5 kalenderdager), inkludert vakttillegg, jf. HTA § 18 Den langtidssykemeldte får vakttillegg så lenge ordningen med beredskapsvakt er gjeldende.  

Den ansatte har krav på kompensasjon for sitt reelle økonomiske tap, men får i utgangspunktet ikke kompensert avspasering som ville vært opptjent uten sykdom. Dersom den ansatte er deltidssykemeldt, men ikke kan gjennomføre vakten på grunn av sykdom, vil vedkommende fortsatt ha krav på kompensasjon, jf HTA § 11 nr. 1.

De som inngår i vaktordninger skal få full lønn, inkludert vakttillegg, fra virksomheten også om de ikke kan utføre beredskapsvakt fordi de er hjemme med sykt barn, inkludert vakttillegg, jf HTA § 11 nr. 1. Antall dager som kompenseres følger av HTA § 20.

De som inngår i vaktordninger får full lønn fra virksomheten, inkludert vakttillegg, også ved foreldrepermisjon, jf HTA § 19 og HTA § 11.

Dersom en ansatt har søkt om og fått innvilget omsorgspermisjon uten lønn/redusert stilling og av den grunn ikke kan gjennomføre vakt p, har ikke vedkommende rett til kompensasjon, med mindre noe annet følger av lokal avtale om beredskapsvakt.

De som jobber deltid får først overtidsgodtgjørelse når de har jobbet normal arbeidsdag. Det følger av HTA § 13 nr 5. Det kan være avtalt noe annet lokalt.

Dersom en ansatts lønn justeres opp, skal den ansatte ha etterbetaling for beredskapsvakten også fra virkningstidspunktet.

Ja, etter HTA § 17 pkt 1 og arbeidsmiljølovens § 10-4 skal den beregnede tiden av beredskapsvakt regnes som arbeidstid. Arbeidsgiver kan avtale noen annet med de tillitsvalgte - ref Aml § 10-4 og HTA § 17 nr 4.

Beregnet tid er det antall timer man er i beredskap delt på det deletallet som er besluttet for den aktuelle beredskapsvaktordningen. For det statlige tariffområde skal deletallet være 5 om ikke arbeidsgiver og de tillitsvalgte blir enig om et annet deletall.

Det er mange måter å utarbeide arbeidsplan for beredskapsvakt. Arbeidsplanen må inneholde oversikt over lengden på beredskapsvakten og hvor stor del av den som skal regnes som alminnelig arbeidstid.

Det er leder som vurderer beredskapsvaktbehovet med hensyn til behov for kompetanse og behovet for å fordele belastningen med beredskapsvakt for den enkelte ansatte. Om en ansatt mot egen vilje tas ut av en vaktplan for løpende beredskapsvaktordning, må dette være saklig begrunnet ut fra tjenstlige behov fra leders side. Det er viktig å kommunisere bakgrunnen for slike endringer på en tydelig og god måte. Som leder må du varsle endringene i rimelig tid og senest 14 dager før, jf Arbeidsmiljøloven (AML) § 10-3.

Ja. Det er virksomhetens behov som er avgjørende for om en leder kan pålegge en ansatt å gå i vakt.

Det er viktig å ha god dialog med ansatte som pålegges beredskapsvakt. Dersom den ansatte ikke ønsker, eller har utfordringer knyttet til å delta i en beredskapsvaktordning, er det viktig å strekke seg langt for å unngå å pålegge noen å gå i slik vakt.

Ja, men det må være saklig begrunnet ut fra et tjenstlig behov og endringene må varsles senest 14 dager i forveien.​​​