Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten. 

Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes.

Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.

Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten. Det er litt forskjell mellom hovedtariffavtalene, men både hovedtariffavtalen med Akademikernes og med LO, Unio og YS sier at vi skal ha én omforent skriftlig lokal lønnspolitikk.

Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.

Vær oppmerksom på at de stillingskodene som står under de ulike departementsområdene ikke kan brukes utenfor departementsområdet uten å ha avtalt det med fagdepartementet.

I hovedtariffavtalen med Akademikerne står det at det brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet.

Det står ikke noe om arbeidstitler i hovedtariffavtalen med LO, Unio og YS.

Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke arbeidstitler for alle ansatte, uavhengig av fagforeningsmedlemskap.

Det et prinsipp at arbeidstaker som er medlem i en hovedsammenslutning, må følge avtalen for hovedsammenslutningen i hele tariffperioden – selv om arbeidstaker melder seg ut eller bytter hovedsammenslutning.

Tariffperioden for medlemmer i Akademikerne er fra 1. mai 2024 til 30. april 2026. Vær likevel oppmerksom på at virkedato for lokale lønnsforhandlinger i 2024 er 2. juni.

Det betyr at arbeidstakere som var medlem i et forbund tilknyttet Akademikerne 1. mai, vil være bundet av denne avtalen fram til 30. april 2026. Det betyr også at arbeidstakere som tiltrer etter 1. mai, men før 2. juni, vil være omfattet av det lokale lønnsoppgjøret.

For medlemmer i Akademikerne som er omfattet av tjenestetvistloven § 26 a, settes virkningstidspunktet for lokale lønnsforhandlinger til 1. mai 2024.

Det samme gjelder for Unio, men her er virkedato for det lokale lønnsoppgjøret satt til 5. juni.

For LO Stat og YS Stat gjelder tariffbundethet for forbund tilsluttet disse hovedsammenslutningene fra 1. mai for alle medlemmer. Virkedato for både den sentrale og det lokale lønnsoppgjøret er 1. mai for medlemmer i LO og YS.

Dette er omtalt i «Arbeidskonflikter i staten - retningslinjer ved arbeidsnedleggelse og annen arbeidskamp»:

2.3.1 Embetsmenn
Embetsmenn har ikke streikerett, se tjenestetvistloven § 22 nr. 5. Bakgrunnen er at embetsmennene ikke kan si opp sitt arbeidsforhold, og på den måten velge å legge ned sitt arbeid. De må eventuelt søke om avskjed, noe som i tilfelle kan nektes av Kongen. Om forbudet også gjelder ved kortvarige demonstrasjonsaksjoner, er derimot mer tvilsomt. Embetsmenn kan ikke under noen omstendighet være med på aksjoner som bryter med deres lojalitetsplikt.

Embetsmenn er både de som er utnevnt av Kongen, og de som er konstituert av Kongen. De som tjenestegjør midlertidig i embetsstillinger, uten å være konstituerte, kan tas ut i streik.

2.3.2 Militært ansatte
Det er antatt at militært ansatte ikke har adgang til å streike. Begrunnelsen for dette er det militære tjenesteforholdets spesielle karakter. Militært ansatte er imidlertid bare avskåret fra å bruke kampmidler. Det er full frihet til både å forhandle om inngåelse av tariffavtaler og til å megle dersom partene ikke kommer til enighet. Hvis ikke meglingen skulle føre fram, må tvisten avgjøres av Rikslønnsnemnda, se tjenestetvistloven § 26 a.

Dette er per november 2024 ikke avklart. Hvordan de som ikke er medlem av en organisasjon tilsluttet en hovedsammenslutning skal få fastsatt sin lønn, avgjøres av Stortinget. Virksomhetene må avvente Stortingets behandling av de såkalt uorganiserte.

Ved doble fagforeningsmedlemskap må den ansatte selv gi beskjed om hvilken tariffavtale han/hun vil være på. Dere må avklare lokalt og bli enige med fagforeningene om frister og prosesser for dette.

Dobbelt medlemskap: Arbeidstaker må selv velge, ved start av tariffperioden, og hun er bundet resten av perioden. 1. mai 2024 startet en ny hovedtariffperiode og det må avklares hvilket hovedtariffområde hun ønsker å følge den kommende hovedtariffperiode.

I dette eksemplet er hun tariffbundet av Akademikernes avtale fram til ny hovedtariffavtale er framforhandlet med virkning fra 01.mai.2024.  Ved nye hovedtariffavtaler vil ansatte som har doble medlemskap, kunne velge hvilket tariffområde de vil følge i den påfølgende tariffperioden. Dette valgte vil være bindende for hele perioden 1. mai 2024 til 30. april 2026. Arbeidstaker kan velge hvilket tariffområde hun vil ha for neste tariffperiode fordi vedkommende har dobbelt medlemskap ved starten av tariffperioden.

Det er sentralt at en ansatt kun kan få lønnsøkning etter en av hovedtariffavtalene. En arbeidstaker kan ikke både få lønnsøkning som følge av sentral regulering i LO- og YS-området og samtidig få lønnsøkning på de lokale 2.5.1-forhandlingene etter avtalen med Akademikerne og Unio.

NTL og Parat har likelydende hovedtariffavtaler. Når en ansatt bytter medlemskap fra en fagforening til en annen innenfor likelydende hovedtariffavtaler, får det ikke konsekvenser for hvilket tariffområde den ansatte skal følge.

Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale fra 1. mai 2024. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 1. mai 2024 i hele tariffperioden, det vil si frem til 30. april 2026. Når oppsigelsestiden for fagforeningen er 3 måneder, og vedkommende sa opp 6. april 2024, så var han medlem i Akademikerne 1. mai 2024.

Det er avklart i hovedtariffavtalenes pkt 2.51 at

• arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5
• arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet

skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Dersom de ikke har slik permisjon som beskrevet over, er de ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene.

I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.

Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.

Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.

I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er til stede.

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For avtalen med LO og YS må saken løftes til Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. For avtalen med Akademikerne og Unio avgjøres saken av arbeidsgiver.

Alle kan kreve innsyn i statsansattes lønn. Det følger av offentleglova § 3 at man skal få innsyn i slike dokumenter om man spør om det. Innsynet vil i hovedsak dreie seg om innsyn i ansattes bruttolønn. Opplysninger som også kan inngå i oversikten er navn, og stillingskode. Andre opplysninger om lønn, som for eksempel skattetrekk og andre trekk, er ikke underlagt offentlig innsyn.

Det kan også kreves innsyn i databaser og sammenstillinger av lønnsopplysninger i disse, så lenge opplysningene ikke er unntatt offentlighet. jf. offentleglova § 9. 

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, følger av offentleglova § 30. Det enkelte forvaltningsorgan fastsetter ut ifra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet skal gjøres kjent. Man kan kreve å få papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet, jf. offentleglova § 30.

Alle kan kreve innsyn i protokoller fra lønnsforhandlinger.  Det følger av offentleglova § 3 at man skal gi innsyn i slike dokumenter på forespørsel, med unntak av fagforeningstilhørighet dersom det følger av protokollen.

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, står i offentleglova § 30.

Det er fordi det innenfor LO/YS-området også ble forhandlet fram et sentralt tillegg.

Ved ansettelse i ny stilling og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen-  jf fellesbestemmelsene § 4.

Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:

Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.

I utgangspunktet er ansatte med 100 prosent permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for de lokale lønnsforhandlingene, ikke omfattet av forhandlingene. Det er noen unntak likevel: 

Det gjelder arbeidstakere som har permisjon uten lønn etter arbeidsmiljølovens § 12-5 eller arbeidstakere som har ulønnet permisjon uten lønn i inntil en måneds varighet. (HTA pkt 2.5.1) 

I dette konkrete tilfellet må dere sjekke om den ansatte har hatt inntil en måneds ulønnet permisjon etter HTA § 20 nr 7 på virkningstidspunktet for den aktuelle avtalen. Ut fra det vurderer dere om personen er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene eller ikke. 

Ja, arbeidstakere som har permisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5 på virkningstidspunktet vil være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. I og med hun også er delvis tilbake i jobb, vil det også gjøre at hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Kostnadsberegningen i de lokale lønnsforhandlingene vil være i forhold til hennes 50 prosent stilling. 

Dersom det er vektige grunner for at det ikke lar seg gjennomføre, må det søkes om unntak. SøkDere må vente til DFD har sendt ut sitt brev om gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger. Det kommer forhåpentlig i uke 48/49. Følg også med på Arbeidsgiverportalens nettside om lønnsoppgjøret 2024

Hva som skjer ved en tvist, er beskrevet i pkt. 10 Tvist i brev av 4.juli 2018 (korrigert pr. 17.08.2018) til forhandlingsstedene i staten fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet.

Du finner også informasjon og saksgang steg for steg ved brudd i forhandlingene her på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.

Det kan også være et tips å ta kontakt med en kollega i staten på Erfaringsrommet for å utveksle kunnskap og erfaringer.

Ja, det er det. Hovedtariffavtalen består selv om partene megler.

Det følger blant annet av Retningslinjer for arbeidskonflikter i staten at, "Så lenge en streik, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke lovlig kan iverksettes, skal den tariffavtalen og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved lag hvis ikke partene er enige om noe annet, jf. tjenestetvistloven § 20 nr. 2 annet ledd."

Partsamarbeidet vil derfor i utgangspunktet kunne gå som vanlig på det lokale plan. DFD henstiller om at bare nødvendig saksbehandling etter hovedtariffavtalen foretas, for eksempel forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2 som ikke kan vente.

I brev av 13. juni i 2023 har Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet avklart at med «neste ledernivå» menes ledere med personalansvar som er underlagt virksomhetens øverste leder, og som rapporterer direkte til denne.

• Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
• Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
• Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er til stede.
• Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
• Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem

Det er medlemsorganisasjoner under Akademikerne og Unio som er part etter avtalen med Akademikerne og Unio, og derfor skal representanter fra disse delta i forhandlingene.

Tillitsvalgte etter avtalen med LO Stat og YS Stat deltar ikke i de forhandlingene eller skriver under protokoll.