Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Under følger et utvalg av spørsmål med svar som Statens arbeidsgiverstøtte får om lokale lønnsforhandlinger. Spørsmålene og svarene er ment som et tillegg til informasjonen som du finner på våre fagsider, og er således ikke uttømmende.

Lokal lønnspolitikk

Må vi ha en skriftlig lønnspolitikk?

Ja, lønnspolitikken skal være nedfelt skriftlig (HTA pkt 2.3). Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

I tillegg gir dette ledelsen, sammen med fagforeningene, mulighet til å ha et mer strategisk og overordnet perspektiv på hvordan dere vil bruke lønnssystemet og hvilke lønnsmessige tiltak som er riktige for virksomheten. 

Vi blir ikke enige med de tillitsvalgte om vår lokale lønnspolitikk. Hva gjør vi?

Partene, det vil si ledelsen og fagforeningene, skal ha en omforent og skriftlig lokal lønnspolitikk om hvordan lønnssystemet skal brukes. Er dere uenige, må dere fokusere på det dere enige om og skrive det ned. Lønnspolitikken skal kun inneholde det dere er enige om. Uenigheter kan ikke tvisteløses.

Skal vi lage en lokal lønnspolitikk for hver av hovedtariffavtalene?

Nei, det skal bare lages én lokal lønnspolitikk for virksomheten. Det er litt forskjell mellom hovedtariffavtalene, men både hovedtariffavtalen med Akademikernes og med LO, Unio og YS sier at vi skal ha én omforent skriftlig lokal lønnspolitikk.

Lønnspolitikken skal ivareta alle medarbeidere uavhengig av om de er organisert eller ikke, og uavhengig av hvilken organisasjon de måtte være tilknyttet.

Står det i noe hovedtariffavtalen om når vi kan bruke de ulike stillingskodene som rådgiver, seniorrådgiver og liknende?

Det finnes ingen beskrivelser i hovedtariffavtalen om når man kan bruke de ulike stillingskodene, rådgiver, seniorrådgiver og liknende. Det er opp til arbeidsgiver å bestemme. Dette bør være gjennomtenkt og nedfelt i virksomhetens lønnspolitikk som er omforent med de tillitsvalgte.

Kan vi bruke arbeidstitler på alle ansatte i vår virksomhet?

I hovedtariffavtalen med Akademikerne står det at det brukes arbeidstitler i tillegg til stillingskodene i lønnsplanheftet.

Det står ikke noe om arbeidstitler i hovedtariffavtalen med LO, Unio og YS.

Det er imidlertid ikke noe i veien for å bruke arbeidstitler for alle ansatte uavhengig av fagforeningsmedlemskap.

Tariffbundethet

Hvordan kan virksomheten vite om en ansatt har dobbelt medlemskap?

Ved doble fagforeningsmedlemskap må vedkommende selv gi beskjed om hvilken tariffavtale han/hun vil være på. Dere må avklare lokalt og bli enig med fagforeningene om friseter og prosesser for dette.

NN er medlem i Akademikerne. I februar 2021 – nesten midt i hovedtariffperioden fra 1. mai 2020 til 30. april 2022 - meldte hun seg i tillegg inn i YS. Hun beholdt sitt medlemskap i Akademikerne uten at arbeidsgiver ble informert. I de lokale lønnsforhandlingene høsten 2021 forhandlet Akademikerne på hennes vegne. På det tidspunktet var arbeidsgiver ikke klar over at hun hadde to ulike fagforeningsmedlemskap. Hvilket tariffområde skal hun være omfattet av i 2022?

Dobbelt medlemskap: Hovedpoeng er at arbeidstaker må velge ved start av tariffperioden og er bundet resten av perioden. 1. mai 2022 starter en ny hovedtariffperiode og det må avklares hvilke hovedtariffområde hun ønsker å følge den kommende hovedtariffperioden.

Det er sentralt at en ansatt kun kan få lønnsøkning etter en av hovedtariffavtalene. En arbeidstaker kan ikke både få lønnsøkning som følge av regulering av hovedlønnstabellen i LO og YS-området og samtidig få lønnsøkning på de lokale 2.5.1-forhandlingene etter avtalen med Akademikerne og Unio.

I dette eksemplet er hun tariffbundet av Akademikernes avtale fram til ny hovedtariffavtale er framforhandlet med virkning fra 01.mai.2022.  Ved nye hovedtariffavtaler vil ansatte som har doble medlemskap, kunne velge hvilket tariffområde de vil følge i den påfølgende tariffperioden. Dette valgte vil være bindende for hele perioden 1. mai 2022 til 30. april 2024. Arbeidstaker kan velge hvilket tariffområde hen vil ha for neste tariffperiode fordi vedkommende har dobbelt medlemskap ved starten av tariffperioden.

Nyansatt vil også være bundet av det valget arbeidstaker tok ved start av tariffperioden. Arbeidsgiver må gå ut fra at arbeidstaker gir riktige opplysninger ved start i nytt arbeid.

Dersom en person har søkt og fått ny stilling etter konkurranse, har personen rett til å begynne på nytt i den lønnsstigen stillingen er knyttet til. Det samme gjelder dersom vedkommende får endret stillingskode gjennom lokale lønnsforhandlinger, til en stillingskode som er knyttet til lønnsstige.

Parat har fått ett nytt medlem per 1.11.2021. Vedkommende var medlem i NTL før dette tidspunktet. Skal den ansatte følge Parat eller NTL?

NTL, Parat og Unio har likelydende hovedtariffavtaler. Når en ansatt bytter medlemskap fra en fagforening til en annen innenfor likelydende hovedtariffavtaler får det ikke konsekvenser for hvilket lønnssystem den ansatte skal følge. Det vil være det vil være opp til fagforeningene å vurdere hvem de vil fremme krav for.

Vi har en ansatt som meldte seg inn i ny fagforening, et Akademiker-forbund, 12. april 2022. Samtidig var personen medlem av et YS-forbund frem til 30. mai 2022. Kan hun velge hvilken avtale hun vil stå på?

Dersom arbeidstaker har sagt opp medlemskap i en forening før 1. mai 2022, er hun medlem i denne foreningen fram til oppsigelstiden for hovedtariffavtalene er utløpt.

Når den ansatte bytter fagforening, er personen dermed tariffbundet til den hovedtariffavtale han eller hun var bundet av ved tariffperiodens start, fram til oppsigelsestiden utløper. Vedkommende vil være bundet av HTA for denne foreningen i hele avtaleperioden fram til og med 30. april 2024. I dette konkrete eksemplet vil hun altså være bundet av sitt medlemskap i YS dersom oppsigelsestiden for medlemskapet er på for eksempel en måned.

Vi har en ansatt som meldte seg ut av Akademikerne 6. april 2022. Hans forening har tre måneders oppsigelsestid. Vil han fortsatt være omfattet av Akademikernes tariffavtale i to nye år fra 1. mai 2022 og fram til 30. april 2024?

Han vil være omfattet av Akademikernes tariffavtale fra 1. mai 2022. Dette fordi ansatte skal følge tariffavtalen som gjelder for den organisasjonen de var medlem av 1. mai 2022 i hele tariffperioden, det vil si frem til 30. april 2024. Når oppsigelsestiden for fagforeningen er 3 måneder og vedkommende sa opp 6. april 2022 var han medlem i Akademikerne 1. mai 2022.

Skal ansatte som er ute i permisjon uten lønn på virkningstidspunktet være omfattet av 2.5.1-forhandlingene? Er det et krav til begrunnelse for, eller lengde på, permisjonen?

Fra 16. september 2020 er det tatt inn i hovedtariffavtalene at

  • Arbeidstakere som er i foreldrepermisjon uten lønn, jf. arbeidsmiljøloven § 12-5
  • Arbeidstakere som på virkningstidspunktet er i ulønnede permisjoner med inntil én måneds varighet

skal være omfattet av 2.5.1-forhandlingene og vurderes lønnsmessig. Dersom de ikke har slik permisjon som beskrevet over, er de ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene.

Forberedelser før lønnsforhandlinger

Hva slags lønnsinformasjon kan vi sende til fagforeningene? Hva har de krav på å få?

I utgangspunktet er informasjon om offentlig ansattes lønn ikke unntatt offentlighet. Oversikt over ansattes lønn og godtgjørelser, er offentlige og kan kreves utlevert. Dokumentet kan imidlertid ikke inneholde opplysninger om organisasjonstilknytning.

Hva er virkningsdato for beløpet virksomheten selv legger i potten?

Dersom arbeidsgiver velger å legge inn midler til de lokale lønnsforhandlingene, skal virkningstidspunktet være det samme som for resultatet av forhandlingene om de midler tilført som resultat av de sentrale lønnsforhandlingene. Det skal forhandles om midler lagt til på potten på lik linje med de øvrige midlene.

Kan ledelsen bestemme at forhandlinger etter HTA punkt 2.5.2 gjennomføres i etterkant av HTA punkt 2.5.1-forhandlingene?

Det er opp til partene å bli enige om rekkefølgen.

I HTA 2.5.2 står det at lønnsregulering bare kan foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlig grunnlag pkt. 2.5.3 er til stede.

Kan vi avtale med organisasjonene at enkelte underliggende enheter (driftsenheter) kan få delegert lønnsforhandlingsfullmakt til seg, mens vi forhandler på virksomhetsnivå for de øvrige?

Det er opp til den enkelte virksomhet, etter drøftinger, å avgjøre om den vil delegere forhandlingen til en eller noen driftsenheter og beholde forhandlingene sentralt på virksomhetsnivå for andre driftsenheter.

Merk at det er forskjell i de to avtaleområdene med hensyn til om det oppnås enighet om delegering av forhandlingsfullmakt eller ikke. For avtalen med LO og YS må saken løftes til Kommunal- og distriktsdepartementet. For avtalen med Akademikerne og Unio avgjøres saken av arbeidsgiver.

Innsyn i lønn

Kan ansatte få innsyn i lønn til andre kolleger i virksomheten?

Alle kan kreve innsyn i statsansattes lønn. Det følger av offentleglova § 3 at man skal få innsyn i slike dokumenter om man spør om det. Innsynet vil i hovedsak dreie seg om innsyn i ansattes bruttolønn. Opplysninger som også kan inngå i oversikten er navn, og stillingskode. Andre opplysninger om lønn, som for eksempel skattetrekk og andre trekk, er ikke underlagt offentlig innsyn.

Det kan også kreves innsyn i databaser og sammenstillinger av lønnsopplysninger i disse, så lenge opplysningene ikke er unntatt offentlighet. jf. offentleglova § 9. 

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, følger av offentleglova § 30. Det enkelte forvaltningsorgan fastsetter ut ifra hensynet til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentet skal gjøres kjent. Man kan kreve å få papirkopi eller elektronisk kopi av dokumentet, jf. offentleglova § 30.

Kan ansatte i virksomheten få innsyn i protokoller fra de lokale lønnsforhandlingene?

Alle kan kreve innsyn i protokoller fra lønnsforhandlinger.  Det følger av offentleglova § 3 at man skal gi innsyn i slike dokumenter på forespørsel, med unntak av fagforeningstilhørighet dersom det følger av protokollen.

Hvordan innsyn og tilgjengeliggjøring skal foregå, står i offentleglova § 30.

Beregning av den lokale avsetningen

Hvordan beregner virksomheten gjennomsnittlig årslønn til lokal avsetning i lønnsoppgjøret i år?

Virksomhetene må identifisere hvilke årsverks som skal inngå i beregningen og så finne årslønnsmassen for disse. For hvert tariffområde vil det være alle ansatte som mottar lønn pr 1. mai med unntak av overenskomstlønnede, timelønte, ansatte på statens lederlønnssystem, dommere i de alminnelige domstolene, innleide og lærlinger – som inngår i grunnlaget for å beregne lønnsmasse.

KDD har anbefalt at virksomhetene tar utgangspunkt i april lønn og så ganger det med 12 for å finne årslønnsmassen før de beregner avsetningen for hver tariffområde med den %-andel som skal brukes. I lønnsmassen inngår lønn sammen med faste- og variable tillegg.

For å finne relevante faste og variable tillegg kan virksomheten vurdere om det er lønn som innrapporteres til A-meldingen. Du finner mer informasjon på skatte-etatens nettsider:

Hvordan beregner vi årsverk for en ansatt?

Årsverk beregnes ut fra stillingsprosenten per 1. mai for hver hovedtariffavtale. Man regner ikke årsverk over en periode i denne sammenheng

Lønnsplassering

Når har en person rett til å begynne på nytt i en ansiennitetsstige?

Ved ansettelse i ny stilling og ved endring av stillingskode, innplasseres arbeidstakeren på ansiennitet 0 i stigen-  jf fellesbestemmelsene § 4.

Hva regnes som høyere akademisk utdanning?

Som «høyere akademisk utdanning» regnes en av de eksamener eller grader som er nevnt nedenfor fra norske universiteter og høgskoler:

Cand. jur., Cand. med., Cand. med. vet., Cand. odont., Cand. paed., Cand. paed. spec., Cand. psychol., Cand. polit., Cand. oecon., Cand. sociol., Cand. theol., Cand. pharm., Cand. philol., Cand.merc., Cand. scient., Cand. real., Cand. agric., Cand. ed., Cand. san., Cand. socion, Cand. mag., Hovedfagskandidat, Mag. art, Mastergrad, Idrettskandidat, Sivilarkitekt, Sivilingeniør, Siviløkonom, Kandidat i arbeidshelse, Kandidat i helseadministrasjon, Kandidat i sykepleievitenskap, Kandidat i folkehelsevitenskap, Maritim kandidat, Fiskerikandidat.

Hvem er omfattet av lønnsforhandlingene?

Vi har en ansatt som har 100 prosent omsorgspermisjon etter HTA § 20 nr 7. Er vedkommende omfattet av de lokale lønnsforhandlingene?

I utgangspunktet er ansatte med 100 prosent permisjon uten lønn på virkningstidspunktet for de lokale lønnsforhandlingene, ikke omfattet av forhandlingene. Det er noen unntak likevel: 

Det gjelder arbeidstakere som har permisjon uten lønn etter arbeidsmiljølovens § 12-5 eller arbeidstakere som har ulønnet permisjon uten lønn i inntil en måneds varighet. (HTA pkt 2.5.1) 

I dette konkrete tilfellet må dere sjekke om den ansatte har hatt inntil en måneds ulønnet permisjon etter HTA § 20 nr 7 på virkningstidspunktet for den aktuelle avtalen for å vurdere om han/hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene eller ikke. 

Vi har en ansatt som har hatt 100 prosent omsorgspermisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5. Fra virkedato for de lokale lønnsforhandlingene er personen tilbake i 50 prosent stilling og har 50 prosent omsorgspermisjon uten lønn. Den ansatte er organisert i NTL. Vil den ansatte være omfattet av de lønnsforhandlingene?

Ja, arbeidstakere som har permisjon etter arbeidsmiljølovens § 12-5 på virkningstidspunktet vil være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. I og med hun også er delvis tilbake i jobb, vil det også gjøre at hun er omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Kostnadsberegningen i de lokale lønnsforhandlingene vil være i forhold til hennes 50 prosent stilling. 

En ansatt som var uorganisert pr. 1. mai 2022 har meldt seg inn i en primærorganisasjon under Akademikerne 15. mai 2022. Vedkommende fikk et lønnsopprykk som følge av endringer i hovedlønnstabellen for LO Stat og YS stat. Er vedkommende omfattet av de lokale lønnsforhandlingene høst 2022, og hvilke forhandlinger er vedkommende omfattet av?

Den ansatte var uorganisert pr. 1. mai 2022 og fikk et sentralt tillegg etter avtalen med LO Stat og YS Stat. LO stat og YS stat avtalen var størst i denne virksomheten.

Når en uorganisert melder seg inn i en fagforening vil han være bundet av hovedtariffavtalen for den aktuelle fagforeningen fra innmeldingstidspunktet. I dette tilfellet vil den ansatte være omfattet av avtalen med Akademikerne og Unio fra 15. mai 2022.  

Per. 1. mai 2022 var den ansatte imidlertid ikke Akademikermedlem og vil ikke være omfattet av de lokale lønnsforhandlingene etter avtalen med Akademikerne og Unio i de årlige lokale lønnsforhandlinger for denne hovedtariffavtalen.  

Selv om den ansatte har blitt Akademikermedlem, men på grunn av virkningsdato ikke er omfattet av lønnsforhandlingene i dette tariffområdet, har likevel arbeidsgiver en plikt til å ivareta vedkommende under lønnsforhandlingene. Arbeidstakeren er, i forhold til 2.5.1 forhandlingene, fortsatt å betrakte som uorganisert.     Den ansatte skal regnes med i avsetningen til LO-Stat,  YS Stat ettersom vedkommende pr. 1. mai 2022 fortsatt var uorganisert og hans årsverk skal telles med for beregning av avsetning til lønnsforhandlinger etter med LO Stat og YS stat.

Gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger

Er det mulig å flytte forhandlingsdatoen til etter den sentralt fastsatte frist for gjennomføring av lokale forhandlinger?

Dersom det er vektige grunner for at det ikke lar seg gjennomføre, må det søkes om unntak. Søknaden sendes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

I forberedende møte skal det blant annet avtales kravfrist og møteplan for gjennomføring av lønnsforhandlingene. Finnes det en form for tvisteløsning dersom partene ikke blir enige om dette?

Det er opp til partene lokalt å bli enig om prosess for gjennomføring av de lokale lønnsforhandlingene. Om de ikke blir enige skal de følge den prosessen som er beskrevet i HTA 2.6.3.

Må vi som arbeidsgiver synliggjøre våre krav overfor tillitsvalgte før første tilbud?

Dere må bli enige hva som passer best i virksomheten deres. Dersom partene ikke blir enige, skal prosessen følge 2.6.3 i hovedtariffavtalen (HTA).

Må arbeidsgivers forhandlingsutvalg som hovedregel stille samlet i møtene?

Fagforeningene kan ikke kreve at arbeidsgivers hele forhandlingsdelegasjon møter, men kan kreve at de møter representanter med forhandlingsfullmakt.

Kan det stå i protokollen hvilken organisasjon den ansatte tilhører?

Organisasjonstilknytning er definert som en sensitiv personopplysning, og derfor skal ikke organisasjonstilhørighet fremgå i en protokoll om lokale lønnsforhandlinger. Protokollen skal være offentlig tilgjengelig også for andre utenfor virksomheten.

Vi har en ansatt som fikk et lønnsopprykk fra 500.000 kr til 510.000 kr fra 1. august i år i en lokal lønnsforhandling etter HTA pkt 2.5.3. Arbeidsgiver vil fremme forslag om gruppetillegg som vil innebære at denne samme ansatte får et lønnstillegg på 2000 kr i de lokale 2.5.1-forhandlingene og da totalt har 512.000 kr i årslønn. Hvis partene blir enig om dette - hvordan skal vi beregne kostnaden i de kommende 2.5.1-forhandlingene?

I KDDs brev om gjennomføring av lokale lønnsforhandlinger i 2022 er dette omtalt i pkt 7.3. Der er det avklart at «dersom det skjer endringer i avtalt lønn i perioden mellom virkningsdato og forhandlingens avslutning, er det den endrede lønnen som skal legges til grunn i de lokale forhandlingene

Bekgrunnen for denne avklaringen er at kostnader ved 2.5.3-forhandlinger ikke skal belastes potten for 2.5.1-forhandlnger.

Vi går ut fra at arbeidstakeren hadde 500.000 kr i årslønn pr 1.mai. og det vil være denne årslønnen som legges til grunn for beregning av potten, men det vil være den nye lønnen arbeidstakeren fikk 1. august i år som skal brukes når dere skal regne ut kostnaden i 2.5.1-forhandlingene. Det er vanlig å beregne kostnaden ved de lokale lønnsforhandlingene ved å trekke «gammel lønn» fra «ny lønn». Dersom gammel lønn settes til 500.00 kr og ny lønn til 512.000 kr vil det gi en kostnad på 12.000 kr. Det vil være feil. Dersom gammel lønn settes til 510.000 kr og ny lønn til 512.000 kr vil kostnaden bli 2000 kr og i tråd med intensjonen med det foreslåtte tillegget.

Etterbetalingen skal gjøres i forhold til fastsatt lønn. I dette eksemplet vil det bety at arbeidstaker få etterbetalt 166,67 kr pr måned (2000 kr /12) for mai, juni og juli og 1000 kr pr måned (12.000 kr/12)  for august, september, oktober, november og desember. Etter desember er dere vel i mål med å få lagt inn ny lønn etter 2.5.1-forhandlingene.

Brudd i forhandlingene

Hva skjer i praksis dersom det blir brudd i 2.5.1-forhandlingen?

Hva som skjer ved en tvist er beskrevet i pkt. 10 Tvist i brev av 4.juli 2018 (korrigert pr. 17.08.2018) til forhandlingsstedene i staten fra KMD.

Du finner også informasjon og saksgang steg for sted ved brudd i forhandlingene på Arbeidsgiverportalen. Her finner du også eksempel på bruddprotokoll.

Det kan også være et tips å ta kontakt med en kollega i staten på Erfaringsrommet for å utveksle kunnskap og erfaringer.

Hvis det er brudd i de sentrale forhandlingene, er det allikevel anledning til å gjennomføre lokale forhandlinger jf. HTA pkt. 2.5.3 særlige grunnlag?

Ja, det er det. Hovedtariffavtalen består selv om partene megler.

Det følger blant annet av Retningslinjer for arbeidskonflikter i staten at, "Så lenge en streik, arbeidsstengning eller annen arbeidskamp ikke lovlig kan iverksettes, skal den tariffavtalen og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, stå ved lag hvis ikke partene er enige om noe annet, jf. tjenestetvistloven § 20 nr. 2 annet ledd." Partsamarbeidet vil derfor i utgangspunktet kunne gå som vanlig på det lokale plan. KDD henstiller om at bare nødvendig saksbehandling etter hovedtariffavtalen foretas, for eksempel forhandlinger etter pkt. 2.5.3 nr. 2 som ikke kan vente.

Lønnsforhandlinger for ledere HTA punkt. 2.5.2

Hvem bestemmer hva som er «neste ledernivå»?

I HTA 2.5.2 står det «Lønnsendring for ledere på neste ledernivå fastsettes av øverste leder i virksomheten etter avtale med forhandlingsberettigede organisasjoner». Det er ikke definert i hovedtariffavtalen hva som skal være neste ledernivå, men det er naturlig å tenke seg at det er ledere som rapporterer til øverste leder.

Er det bestemte formalkrav til lønnsendring for øverste leder?
  • Departementet eller virksomhetens styre fastsetter lønnsendring for virksomhetens øverste leder.
  • Lønnsendringene betinger dekning på virksomhetens budsjett, ut over sentralt avsatte midler, jf. HTA pkt. 2.5.1 bokstav a.
  • Lønnsregulering kan bare foretas i tilknytning til lokale forhandlinger etter HTA pkt. 2.5.1, eller når vilkårene for lønnsendring på særlige grunnlag, jf. HTA pkt. 2.5.3 er til stede.
  • Den lokale lønnspolitikken er førende for vurdering av lønnsendring for ledere. Grunnlag for vurdering av lederens lønn kan ellers være oppnådde resultater, utøvelse av god ledelse, betydelige organisatoriske endringer og behov for å beholde kvalifisert arbeidskraft.
  • Hvis personen er på lederlønnskontrakt, må du se statens retningslinjer for lederlønnssystem

Lønnsforhandling på særlig grunnlag

Dersom forhandlinger på særlig grunnlag gjelder en ansatt som er tilknyttet Akademikerne, skal ledelsen da kun forhandle med Akademikerne?

Det er medlemsorganisasjoner under Akademikerne og Unio som er part etter avtalen med Akademikerne og Unio og derfor skal representanter fra dem delta i forhandlingene.

Tillitsvalgte etter avtalen med LO Stat og YS Stat deltar ikke i de forhandlingene eller skriver under protokoll.

Nyttige maler i lønnsforhandlinger

Mer innhold om Ofte stilte spørsmål om lokale lønnsforhandlinger

Oppdatert: 15. november 2022

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord