Program for toppledergrupper

Program for toppledergrupper har siden 2015 etablert seg som en viktig arena for deling og læring for topplederne i staten. Målet er å utvikle mer effektive og strategiske toppledergrupper.

Om programmet

Program for toppledergrupper i staten er et utviklingsprogram for toppledergrupper i sentralforvaltningen.

Programmet ble etablert som en del av regjeringens Program for bedre styring og ledelse i staten (2014-2017).

Når programmet avsluttes ved utgangen av 2021, har 63 ledergrupper og nærmere 500 toppledere fullført programmet.

Programmet gjennomføres i kull bestående av fire ledergrupper.

Utfordringer knyttet til toppledelse i staten

Stor bredde i roller og ansvar

Ledelse på toppnivå innebærer stor bredde i roller og ansvar. Toppledere skal sørge for god balanse mellom drift og utvikling, og være pådrivere for nødvendig endring og innovasjon. En felles forståelse av rolle og funksjon i toppledergruppen er en viktig rettesnor for prioriteringer og strategiske valg. Hvordan ledergruppen fungerer, eller hvor effektiv ledergruppen er, er av stor betydning for hvorvidt ledergruppen oppleves som et strategisk organ eller en gruppe enkeltledere. 

Flere avhengigheter mellom sektorer aktører

Utfordringsbildet kjennetegnes av økende kompleksitet. Ledergruppene forteller om krevende balanser mellom fag og politikk, og erkjenner at det er stadig sterkere avhengigheter mellom virksomheter og sektorer. Flere involverte aktører, ofte med ulike oppdrag og sprikende målbilder, resulterer i mindre forutsigbarhet når det gjelder konsekvenser av beslutninger og tiltak. Dette øker behovet for samhandling horisontalt mellom sektorer, og mellom stat, kommune og privat sektor.

Ledergruppen må fungere som et strategisk organ - både internt og eksternt

Det sammensatte utfordringsbildet gjør det mer krevende for toppledere å identifisere og håndtere det strategiske internt i virksomheten. Gode beslutninger er avhengig av tilstrekkelige kunnskaps- og beslutningsgrunnlag, og mange av deltakerne uttrykker at ledelse i økende grad handler om å ta ned og håndtere usikkerhet. Flere av forutsetningene som skal til for å fungere som et strategisk organ internt i en virksomhet, vil også ha betydning for å lykkes på tvers av virksomheter og forvaltningsnivåer. De relasjonelle og kommunikasjonsmessige ferdighetene til en ledergruppe er derfor av stor betydning for hvilke resultater den kan skape, på egen hånd og i samarbeid med andre.

Slik fungerer Program for toppledergrupper

Utviklingsarbeidet i Program for toppledergrupper er tett knyttet til ledernes konkrete utfordringer, virksomhetenes strategier og deres forutsetninger for å lykkes med samfunnsoppdrag. Dette er bakgrunnen for at virksomhetene deltar med samlet toppledergruppe.

Programmet kobler ledere og virksomheter sammen på tvers. Når fire ledergrupper blir koblet sammen i kull og deltar i et felles utviklingsløp, utvikler de seg sammen med, og ved siden av, andre toppledergrupper i forvaltningen. Det åpner opp rom for å lære av hverandre, utfordre hverandre aktivt og oppdage nye muligheter for samhandling og samordning. 

Over en periode på ti måneder gjennomfører ledergruppene ulike aktiviteter, både sammen med de andre ledergruppene og på egen hånd som del av den daglige virksomheten. 

Illustrasjon av gangen i Program for toppledergrupper fra start til resultat.
Foto: DFØ
Denne figuren viser hvordan et kull i Program for toppledergrupper går gjennom programmet, fra samarbeid innad i egen ledergruppe, til fellessamlinger og samarbeid med andre ledergrupper i andre virksomheter.

Dette har toppledergruppene lært

I erfaringsrapporten Konstruktiv uro – toppledelse i staten forteller de som har deltatt på programmet at de opplever å ha møtt likeverdige diskusjonspartnere, sett fellestrekk, lært av hverandre og hatt åpne samtaler med andre ledergrupper i forvaltningen, både om det som fungerer godt og det de opplever utfordrende. Kartlegging av gruppeeffektivitet med den forskningsbaserte ledergruppeprofilen Effect før og etter programmet, viser en positiv utvikling for samtlige ledergrupper. 

Last ned rapporten Konstruktiv uro - toppledelse i staten

Erfaringsrapporten oppsummeres med noen anbefalinger i forhold til utvikling av mer effektive ledergrupper, med relevans både for ledelses- og forvaltningsutvikling:  

  1. Vær enige om ledergruppens formål
  2. Bruk tiden på riktige saker
  3. Søk mot brede kunnskapsgrunnlag
  4. Skap et åpent og trygt klima i ledergruppen
  5. Alle må bidra aktivt i ledergruppens utvikling
  6. Ta felles ansvar for forvaltningsutvikling

Deltakere i Program for toppledergrupper

Deltakere 2021
  • Kull 16: Trygderetten, Språkrådet, NOKUT + en ledergruppe til. 
  • Kull 15: Direktorat for forvaltning og økonomistyring, Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Norsk institutt for bioøkonomi.
Deltakere 2019-2020
  • Kull 14: Direktoratet for byggkvalitet, Jernbanetilsynet, Norsk pasientskadeerstatning, Statens sivilrettsforvaltning
  • Kull 13: Statistisk sentralbyrå, Statens vegvesen og Riksantikvaren
  • Kull 12: Kartverket, Forsvarsbygg, Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon og Forsvarsmateriell
Deltakere 2018-2020
  • Kull 11: Datatilsynet, Forbrukertilsynet, Statens helsetilsyn og Statens strålevern
  • Kull 10: Jernbanedirektoratet, Legemiddelverket, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og Folkehelseinstituttet
  • Kull 9: Politidirektoratet, Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet
Deltakere 2017-2018
  • Kull 7: Direktoratet for e-helse, Arkivverket, Brønnøysundregistrene og Direktoratet for forvaltning og IKT
  • Kull 6: Forsvarsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Finansdepartementet
  • Kull 5: Sjøfartsdirektoratet, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Kystverket
Deltakere 2016-2017
  • Kull 4: Kunnskapsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Kulturdepartementet og Landbruks- og matdepartementet
  • Kull 3: Arbeids- og velferdsdirektoratet, Skattedirektoratet, Tolldirektoratet og Lånekassen
  • Kull 2: Konkurransetilsynet, Miljødirektoratet, Mattilsynet og Direktoratet for økonomistyring
  • Kull 1: Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Deltakere 2015–2016
  • Kull 0 Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet, Helsedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat.

Har du spørsmål om programmet?

Ta kontakt med leder for programstaben:
Kristin Lundtveit
E-post: kristin.lundtveit@dfo.no
Telefon: 990 30 775

Oppdatert: 4. januar 2022

Fant du det du lette etter?

Det beklager vi!

Hva lette du etter? Bruk gjerne stikkord